Nyheter: Bildene Øverst fra venstre; Ingebret Tellum, Johanne Madsen, Einar Ellefsæter og Gravstøtte Ragnvald og Anne Sørheim.

Under fra venstre;Simen Ellefsæter, Johan Ellefsæter og gravstøtter Ellefsæter/Schjerpen/Skavlien

NOEN SIDER SOM KAN VÆRE VERDT Å SJEKKE UT;

www.slektshistorielaget.no

www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

https://digitaltmuseum.no

http://www.nb.nohttps://slekt1.com/index.php/test/norge

www.myheritage.com

  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert sk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Historier
  • Album
    Alle media
    Kirkegrder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    Statistikk
    Bytt Sprk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto



    Historier

    » Vis alle     «Forrige 1 2 3 4 5 6 Neste»     » Lysbildefremvisning

    Sveinhaug gård utgraving.

    Litt om utgravingen på Sveinhaug gård.

    Sveinhaug gård utgraving

    I 1878 samtidig som fornminnene på Hersau ble undersøkt, grov antikvar Nicolaysen ut 19 anlegg på Sveinhaug.

    Bortsett fra to tilnærmet firkantete formasjoner,  dreier det seg om runde hauger. Det ble bare funnet noen kullstykker, noen få knokler og noen få gjenstander ble samlet sammen fra likbålet. Noen perler av glass og bergkrystaller, et par kniver av jern, reimspenner og noen potteskår var det som ble funnet. Disse tingene gir ikke noen godt fundament for å si noe om dateringen på begravelsen. Det eneste som er sikkert er at feltet på Sveinhaug ble tatt i bruk en gang i tidlig jernalder, og at folk ble kremert og gravlagt der både i folkevandringstid og frem mot kristen middelalder. Det finnes ingen spor etter romertidens storbønder men det er funnet arkeologiske beviser for at det ved slutten av jernalderen må ha levd menn med stor og overordnet makt i Ringsaker.

    Storhauger har et tverrmål på mellom 20 og 40 meter en høyde på 3 til 5 meter. Anlegg som er større enn dette kalles kongshauger.

    På østlandet er det registrert ca 10 000 jernalderhauger, og storhauger utgjør ca 1% av disse. Kongshaugene utgjør bare noen få promille av disse 10 000. En av de største anleggene i landet er kong Raknes haug, den er nærmere 100 meter i tverrmål og ligger på Romerike. Det ligger også et nesten like stort anlegg på Berg i Østfold, og skal være tilknyttet kong Jell og heter derfor Jellhaugen.

    Det er i rekken av slike store, sjeldne og ofte navngitte kongehauger, at Ringsakers største fornminnehører hjemme, nemmelig Sveinhaug som ruver godt i landskapet, nær restene av feltet med branngraver på gården.

    Gården har fått navnet etter stormannen Svein og hans haug. Uansett om Svein har vært loklkonge eller ikke, må han ha vært en betydelig person siden både en ruvende haug og en sentral gård i Ringsaker er oppkalt etter ham.

    I 1909, på sommeren ble det satt igang en utgraving av gravhaugen på Sveinhaug i håp om å finne Svein´s grav. Pastor Svendsen sto i spissen for utgravinga sammen med mange fra lokalsamfunnet i Ringsaker. Amanuensis Mørch ved universitetets oldsakssamling i Oslo tok på seg oppgaven, og ved innsamlede midler, ble undersøkelsene gjennomført. 

    Det var et forholdsvis stort tiltak Mørch fikk ansvaret for. Haugen hadde et tverrmål på 30 til 40 meter og en høyde på ca 6 meter. Haugen var da på ca 300-400 kubikkmeter. Selve haugen var bygd opp av matjord, men i snittene viste det seg flere striper av gul kvikksand, som lå i tydelige lag over hele haugen. I haugens bunn var det en kjernerøys. Den var bygd av kampe- stein og størrelsen var i bunnen 5,60x4,90 m og høyden ca. 1,16 m. Hvert lag dekket hele haugens omfang som et hvelvet skjold, heter det i Reinert Svendsens beretning. 

    En gang i jernalderen, må en stor arbeidsstokk ha vært i virksomhet med å lage den store jordhaugen. Regner vi med at to mann med bærebår neppe har klart å skrape sammen og frakte frem mer enn 4 tonn med masser pr dag, må det ha tatt 100 mann i ca 3 måneder å bygge haugen på Sveinhaug.              

    På den tiden var vogner som arbeidsredskap knapt nok tatt i bruk og spadene var mest sannsynlig laget av tre. Dette er regnestykket er veldig omtrentlig men det viser litt om hvor stor haugen er og hvor mye jobb og folk som måtte til.  Det måtte også ha vært noen som styrte byggingen av haugen, fikk tak i folk og betalte dem som jobbet der. 

    Det tok ca en måned å grave ut Sveinhaugen  den sommeren med en styrke på sju godt trente mann. De åpnet haugen med en åpning inn  mot senter, der de trodde graven og offergavene var.      Det er fortsatt et stort spørsmål om hvorfor mange folk gikk sammen og fraktet flere tusen lass med jord og stein for å lage en gravhaug uten at noen er gravlagt der. 

    Mørch mente at Sveinhaugen var fra slutten på den hedenske epoken, vikingtiden. Professor A.W. Brøgger kom i 1920 årene til enn annen oppfatning. Han mente at både denne og og en del av de andre såkalte kongshaugene i Scandinavia, kunne være fra en annen periode han kalte småriketiden (dvs mellom år 500 og 700 e.kr)

    Takket være at det ble tatt vare på en del greiner av bjørk, selje og gran fra gravingen i 1909 og at disse fantes i oldsaksamlingens magasiner, har det vært mulig å få utført radiologiske dateringer. En analyse foretatt i 1981, har nesten gitt professor Brøgger rett. Kullstoffanalysen ga et resultat på at Sveinhaugen har vært bygd engang på slutten av 600 tallet.

    Siden det ikke ble funnet noen grav i haugen, har diskusjonen om hvorfor haugen ble bygget pågått lenge. Noen mener det ble bygget som et monument mens andre mener det kun ble bygget for å markere sitt «rike».



    Kilder; 

    Ringsakerboka bind 1

    Fortidsmindesmerker i Ringsaker paa Hedmarken 1902



    » Vis alle     «Forrige 1 2 3 4 5 6 Neste»     » Lysbildefremvisning