Nyheter: Bildene Øverst fra venstre; Ingebret Tellum, Johanne Madsen, Einar Ellefsæter og Gravstøtte Ragnvald og Anne Sørheim.

Under fra venstre;Simen Ellefsæter, Johan Ellefsæter og gravstøtter Ellefsæter/Schjerpen/Skavlien

NOEN SIDER SOM KAN VÆRE VERDT Å SJEKKE UT;

www.slektshistorielaget.no

www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

https://digitaltmuseum.no

http://www.nb.nohttps://slekt1.com/index.php/test/norge

www.myheritage.com

  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert sk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Historier
  • Album
    Alle media
    Kirkegrder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    Statistikk
    Bytt Sprk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto



    Historier

    » Vis alle     «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6     » Lysbildefremvisning

    Sveinhaug gård, av Siri Sørheim

    Siri Sørheim «kjære barnebarn»

    Sveinhaug


    Siden Gønner og Mikkel sveinhaug var begge barnløse var det Olaf Madsen som hadde odel på Sveinhaug. Olaf var syk men ga aldri opp håpet om å ta over Sveinhaug. Da han døde var det Anne Sørheim (1904) som Fikk odelen på Sveinhaug.

    Anne og Ragnvald ville gjerne ta over gården men de mått være sikre på at Nils Sørheim (1934) ville ta over gårtden etter dem. 

    Den gang bar det en alvorlig ting å si fra seg odelen på en Hedmarksgård.


    Nils brukte litt tid på å bestemme seg. Etter artium dro han til sjøs et år. Han sendte brev hjem og hans mor , Anne fulgte nøye med på kartet.

    I løpet av det året hadde Nils bestemt seg for å bli bonde på Sveinhaug. Siden han var så ung og skulle ut i militæret, få seg landbruksutdannelse og mer praksis var planen at Mor og far med alle barna skulle flytte dit sammen. Ragnvald skulle drive gården noen år til Nils var klar til å ta over.

    Til våronna 1955 flyttet Ragnvald og Nils til Sveinhaug, de andre skulle komme etter når de var ferdig på skolen. 

    Selv om det var tøft å flytte fra Toten og til en ny gård, en ny bygd uten å kjenne noen der så klarte de å tilpasse seg der.

    Nils har sagt at han trivdes bedre der enn på Toten.



    Alle måtte hjelpe til på Sveinhaug, både voksne og barn. Det var potet plukking, vedbæring, oppvask og gulvvask. 

     Under innhøstingen hendte det at barna sto på skurtreskeren og knytte sekker. Det var veldig tungt!

    Potetplukking var også noe alle barne måtte være med på. På midten av 50 tallet foregikk potetplukking på akkord, dvs at for hver kasse med poteter som ble fylt fikk de utdelt en lapp som tilsvarer 50 øre. Dette var likt for voksne og barn. Mange av de voksne var husmødre og noen av dem var så sleipe at de kun plukket de store potetene. da ble kassene fort fulle og de ble hentet inn igjen senere for å ta de potetene som ble liggende igjen. denne gangen på timelønn.

    På 60 tallet ble det slutt på potetplukking. Da kom det maskiner som gjorde dette. 



    Når de flyttet til Sveinhaug i 1955 , bodde fortsatt Annes gamle onkel Mikkel Sveinhaug der. Han døde i 1958.

    Søsteren hans, Gønner døde i 1953. Hun var også barnløs. De to drev denne gården, som de hadde tatt over etter sine foreldre, Anne Doubloug og Johannes Furuberget.


    Mikkel hadde et stort rom i 2. etasje, der han for det meste oppholdt seg. Der hadde han tingene sine og der skrev og leste han.

    Mikkels yrkestittel var bonde og skribent.

    Da Gønner døde fikk han ei husholderske som het Inga. Mikkel hadde aldri gjort noe husarbeid og gikk alltid med sko inne, de samme som han brukte ute.

    Ingen hadde noensinne bedt ham tørke av seg på bena eller ta av seg skoene.

     Mikkel likte ikke å spise på kjøkkenet så alle måltider ble inntatt på kammerset som var som ei lita spisestue. Han skulle alltid ha øl til middagen. Alle andre drakk vann men Mikkel skulle ha øl, sånn var det bare.


    Mikkel var aldri spessielt glad i barn. på Sveinhaug måtte det være helt stille etter klokka 6 på kvelden fordi Mikkel la seg i 6-7 tiden. Han ville ha servert kaffe på sengen i 6 tiden om morgenen. Inga var oppe kl 5 hver morgen og hadde kaffen klar når Mikkel dunket i gulvet med stokken sin.

    Når Mikkel fortalte gamle historier, satt han alltid i den amerikanske gyngestolen sin mens han røkte pipe med «karvet blad» og hadde bena i kryss.



    Siri Sørheim «kjære barnebarn»




    » Vis alle     «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6     » Lysbildefremvisning