Nyheter: Bildene Øverst fra venstre; Ingebret Tellum, Johanne Madsen, Einar Ellefsæter og Gravstøtte Ragnvald og Anne Sørheim.

Under fra venstre;Simen Ellefsæter, Johan Ellefsæter og gravstøtter Ellefsæter/Schjerpen/Skavlien

NOEN SIDER SOM KAN VÆRE VERDT Å SJEKKE UT;

www.slektshistorielaget.no

www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

https://digitaltmuseum.no

http://www.nb.nohttps://slekt1.com/index.php/test/norge

www.myheritage.com

  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert sk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Historier
  • Album
    Alle media
    Kirkegrder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    Statistikk
    Bytt Sprk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto



    Historier

    » Vis alle     «Forrige 1 2 3 4 5 6 Neste»     » Lysbildefremvisning

    Sveinhaug gård

    Teksten er skrevet av Ingeborg Sørheim. Hun er dagens eier av Sveinhaug og har gjort en fantastisk jobb med å sette hovedbygningen tilbake sånn det var på 1800 tallet.

    Sjekk ut http://www.sveinhauggard.no eller Sveinhaug gård på Facebook

    http://www.sveinhauggard.no

    Sveinhaug gård – mer enn tusen års historie
    Sveinhaug er i dag en gård på 300 mål dyrket mark, med økologisk korn- og grasproduksjon, og med en kulturminnebasert næring knyttet til den tilbakeførte  hovedbygningen, – til hageanlegg, uthus, seter og husmansplass. Gården eies og drives av Ingeborg Sørheim, som er femte generasjon på gården. 
     
    Sveinhaug tilhører kjernen i det gamle Ringsaker. Sveinhaugen, en monumental gravhaug fra 600-tallet, forteller oss at betydelig makt var samlet i dette området. Der makten var, kom også kirken, og Ringsakers vakre steinbasilika ble oppført under første halvdel av 1100-tallet. Sveinhaug var kirkegods; i kildene finner vi at den ble tatt under pavelig proteksjon under borgekrigene på 1200-tallet.
     


    De siste århundrene i kirkens eie var gården sete for presteenker. Kanselliet i København hadde sin embetsmann på nabogården Lille Ringsaker. Ringsakers første kommunelokale, Tingvang, ble bygget på Sveinhaugs grunn, og dette var sentrum i Ringsaker helt fram til herredsstyre, sparebank og andre viktige institusjoner flyttet til den nye stasjonsbyen Moelv i tiårene like etter 1900.
     
    Lystgården Sveinhaug fra 1850-årene, – et europeisk villaanlegg
    Kirken solgte Sveinhaug i 1849, til grosserer Skappel, en suksessrik forretningsmann fra Christiania, opprinnelig sønn på nabogården Skapal. Han skulle ha et landsted i barndomsbygda. De muntlige overleveringene bruker begrepet lystgård, altså et sted for rekreasjon og selskaplighet. Det gamle middelalderanlegget kunne ikke fylle disse funksjonene, og gjennom de første årene på 1850-tallet blir alt det gamle revet og hele anlegget flyttet. Skappel bygget et strengt symmetrisk anlegg i senempire, organisert omkring en hovedakse som ender i gravhaugen. Dermed ble denne samtidig opphøyet til hagens fondmotiv, anleggets hovedmotiv, og hele gårdens raison d’etre; dens ”grunn til å være”
     
    Sommerpensjonatet Sveinhaug fra 1880-årene, – et kultursentrum
    Skappel døde før anlegget var ferdig. Han fikk derfor ikke fullført sin idé eller tatt det i bruk. Gården solgt til dagens eiers tippoldeforeldre,  Anne Dobloug og Johannes Furuberget. I 1869. Anne og ektemannen var bønder fra nabosognet Furnes, og tok Sveinhaug som familienavn da de flyttet dit. Anne ble tidlig enke og startet skysstasjon på Sveinhaug i 1880-årene. Siden drev hun sommerpensjonat til langt inn på 1920-tallet. Hun hadde sterke familie- og vennskapsbånd til miljøet rundt partiet Venstre, og spesielt til den ledende kulturavis, “Tidens Tegn”. Hun var søster av samtidens velkjente «Brødrene Dobloug», som hadde forretning med samme navn i Kristiania. Begge var dypt involvert i politikk og samfunnsliv.  Anne Doblougs gjester tilhørte en gruppe skribenter, redaktører, kunstnere, skuespillere, intellektuelle og politikere, hvorav Bjørnstjerne Bjørnson var den lysende stjernen – og gjest i huset ved flere anledninger over mange år. Sønnen i huset, Mikkel Sveinhaug, ble etter hvert en kjent journalist og kommentator i den samme hovedstadspresse, og politisk rådgiver i Venstre. I årene rundt 1900, var Sveinhaug et kultursentrum, både for bygda og for denne bestemte gruppen av Kristianiaborgere.
     
    Da familien kjøpte Sveinhaug var hovedstrukturen med våningshus og låve ferdig, men det manglet en rekke gårdsfunksjoner som stabbur, bryggerhus, drengestue, smie, og flere husmannsplasser. Trolig var heller ikke prydhagen anlagt ennå. Deler av interiøret i hovedbygningen var malt, dekorert og tapetsert, andre rom ennå ikke panelt. Det unge paret innreder i tidens stil og etter egen smak, men med andre økonomiske rammer enn byggherrens. De satte sitt historismepreg på biedermeierinteriøret. Hagen de anla, fulgte ikke opp byggherrens grandiose idé, men tjente i stedet deres eget behov for et avslappet og representativt sted, en intim og hyggelig bondehage mer enn et storslagent villaanlegg. Dette var mer i tråd med den holdningen de hadde til politikk og estetikk, enn byggherrens påkostede og besteborgerlige anlegg. På denne måten plasserte de nye eierne seg annerledes i samfunnet, definitivt som bønder, men trolig også som intellektuelle bønder, med røtter i en embetsmannskultur.
      
    I 2008 var Sveinhaug gård & historisk pensjonat et faktum, med overnatting, selskaper og møter hele året. Hagehistorisk marked startet i 2009, Godværskafeen åpnet i 2010, Hagehuset i 2014 og Galleriet i 2015. Kjøkkenhagen har kommet til underveis. Husmannsplassen er satt i stand til utleie, og seterfjøset på Aksjøen likeså. Gjestevirksomheten er i dag hovednæringsvei, og det er 12-15 deltidsansatte i sommersesongen.

    Linket tilSørheim, Ingeborg
    AlbumSørheim bilder, GAMLE STEDSBILDER

    » Vis alle     «Forrige 1 2 3 4 5 6 Neste»     » Lysbildefremvisning