Nyheter: Bildene Øverst fra venstre; Ingebret Tellum, Johanne Madsen, Einar Ellefsæter og Gravstøtte Ragnvald og Anne Sørheim.

Under fra venstre;Simen Ellefsæter, Johan Ellefsæter og gravstøtter Ellefsæter/Schjerpen/Skavlien

NOEN SIDER SOM KAN VÆRE VERDT Å SJEKKE UT;

www.slektshistorielaget.no

www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

https://digitaltmuseum.no

http://www.nb.nohttps://slekt1.com/index.php/test/norge

www.myheritage.com

  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert sk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Historier
  • Album
    Alle media
    Kirkegrder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    Statistikk
    Bytt Sprk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto



    Notater


    Tre:  

    Treff 1 til 100 av 360

          1 2 3 4 Neste»

     #   Notater   Linket til 
    1
    Slektskap
    Første søskenbarn to trinn nedover til svigerinne til søster
    Her får du vite hvordan:
    1. Thea Jensine Boge Hodneland er en søster til Arthur Boge
    2. Ole Bertin Martinusson Hodneland er mannen til Thea Jensine Boge Hodneland
    3. Berge Hodneland er en bror til Ole Bertin Martinusson Hodneland
    4. Betty Madsen Hodneland er konen til Berge Hodneland
    5. Wilhelm andreas wexels Madsen er faren til Betty Madsen Hodneland
    6. Olaf Gustavus Madsen er en bror til Wilhelm andreas wexels Madsen
    7. Karl Anton Madsen er en sønn til Olaf Gustavus Madsen
    8. Anne Sørheim er en datter til Karl Anton Madsen
    9. Nils Sørheim er en sønn til Anne Sørheim

     
    Boge, Arthur (I485)
     
    2
    Slektskap
    Slektskap mellom Stein Rune Eriksen og Hege Kvarstad: Tredje søskenbarn ett trinn nedover
    Her får du vite hvordan:
    1. Erling Eriksen er faren til Stein Rune Eriksen
    2. Kristian Eriksen er faren til Erling Eriksen
    3. Erik Jensen er faren til Kristian Eriksen
    4. Eli Jensdatter Gudbrandsen er en søster til Erik Jensen
    5. Karen Gudbrandsdatter Kvarstad er en datter til Eli Jensdatter Gudbrandsen
    6. Arvid Kvarstad er en sønn til Karen Gudbrandsdatter Kvarstad
    7. Tom Erik Kvarstad er en sønn til Arvid Kvarstad
    8. Hege Kvarstad er en datter til Tom Erik Kvarstad
     
    Eriksen, Stein Rune (I134)
     
    3

    Prot. ref. Side Lp.nr. Vigd Lysning År Merknad
    165 9b 356 19 31.08 1830 , 21.08 1830 1830 Do. Kong. bev.: x Lysn. for.: i Huset paa Rye efter kongl. Bevilgning.
    Rolle Stilling Førenamn Etternamn Bustad Fødestad Alder
    969 Brudgom Gaardbr. Ungkarl Michel Olsen Dobloug Vestre Dobloug 31
    970 Brur Pige Anne Jensdtr Rye 24
    971 Brudgom far Ole
    972 Brur far Jens
    973 Forlovar Knud Frogner
    974 Forlovar Peder Hubred  
    Familie F62
     
    4
    1 avdød Karen Friis Baade f. Spliid Provstinde 1745
    Gravlagde:
    ID:hg00000000983327
    Side:276b
    Løpenr:95
    År:1813
    Jordfesta:-
    Gravferdsdato:09-25
    Meldar:-
    Sokn/kyrkje:Borgen
    Merknadar:- 
    Baade, Karen Friis Spliid (I522)
     
    5
    1 barn Susanne 1851 Baashuus*
    2 far Niels Andersen Grb. Baashuus
    3 mor Berte Marie Johannesdr. Baashuus
    4 fadder Anders Baashuus
    5 fadder Hans Baashuus
    6 fadder Niels Kavlund
    7 fadder Niels Kavlunds Kone Pernille Kavlund
    8 fadder Syverine Kavlund


    Side:-
    Løpenr:48
    Stadfesta:-
    År:1851
    Introdusert:-
    Dåpsdato:04-20
    Sokn/kyrkje:-
    Dåpsstad:-
    Melding:-
    Merknadar:-


    Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1848-1856 (0528P)

    Fylke:Oppland
    Kommune (1947):Østre Toten
    Geografisk område: Østre Toten prgj
    Balke sokn
    Hoff sokn
    Startår:1848
    Sluttår:1856
    Fødde og døypte:

    1851-04-20

    Sokn/kyrkje:-
    Side:-
    Løpenr:48 
    Dobloug, Susanna Baashus (I653)
     
    6
    Alder [ved død]: 25 år. Andre oppl.: Døde av "fievre pernicieuse" (hård malaria).

    På gravsteinen står: "Raha hiseho Kristy fiainantsika, Dia hiara miseho aminy koa amin'ny voninahitra hianareo". Kol. 3.4. Oversettelse: "Når Kristus, vårt liv, åpenbares, skal også dere åpenbares sammen med ham, med ære. Kol. 3.4." 
    Hodneland, Aagot Helene Bredal (I313)
     
    7
    Folketelling 1900 STRAND, Furnes



    P.nr. H.nr. Navn Alder/født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
    001 01 Anders Eriksen 1830 Furnes herred* Hf g Vedhugger b
    002 01 Lisbet Jensdatr 1833 Furnes herred* Hm g Arbeiderkone b
    003 01 Andreas Andersen 1872 Furnes herred* S g Jernbanevogter b
    004 01 Eliane Olsdatr 1870 Furnes herred* Hm g Vogterkone b
    005 01 Simen Andreassen 1895 Furnes herred* S ug Søn b
    006 01 Aksel Andreassen 1896 Furnes herred* S ug Søn b
    007 01 Anna Andreasdatr 03.05.1899 Furnes herred* D ug Datter b 
    Jensdatter, Lisbet (I26)
     
    8
    Født ca 1700. Død 3 aug 1751 i Randers. Ingen barn med Søren Mammen. Er hun mye eldre? Indskrevet til vielse 19 apr 1728 i Randers (Kb). Tilladelse til huscopulation uden trolovelse 16 maj 1728 i København (Randers kbg). Søren noterer selv at de er viet 4 maj.


    Kilde: S23-http://janalbrecht.dk.webhotel11.webhosting.dk/Jan%20Albrecht%206.web/per24832.htm#0 
    Mammen, Karen Michelsdatter (I679)
     
    9
    vielse Henningea Lovisa Aschenberg:

    i Kirken Tirsdag Eftermiddag kl 3 med Bevilgning af 1827-06-06 uden foregaaende Tillysning af Prædike??

    Brudg: i Følge fremlagt Testim. Academicum af 1821-05-30 bemeldte Sted i Aaret 1795 af Røraas Bergst. hvor nu boesadt havt de naturl Kopper Bru 
    Stengel, Otto Christian (I431)
     
    10 Barnet døde før hjemmedåpen ble bekreftet i kirken.
    K: Hj.døpt av Jordemoder Mad: Jensen. K: Tvilling og begge døde. 
    Seeberg, tvilling Ulrik Christian Fredrik (I5)
     
    11 Kaisa Olsdatter var fra Åsebyen i Sillerud sogn i Värmland. Hun hadde én bror som levde opp, en søster som døde som barn, og dessuten fem halvbrødre fra morens første ekteskap.

    Kaisa var født 24.juli 1837. Fødselen hennes er ikke registrert i kirkeboken for Sillerud. Om dette skyldes en feil eller om hun faktisk ble døpt et annet sted er ikke mulig å si. I hemforhörsprotokollene for Sillerud er hun oppført, men kun med "juli 1837" som tidsangivelse for fødselen. Hun mottar nattverden første gang 15. september 1850, og ved navnet hennes i hemforhörsprotokollen har presten notert at hun "läser språken". Det er selvfølgelig usikkert hva dette betyr, men kan det være hun forsøkte å lære seg engelsk på egen hånd?

    Kaisa utvandret til Norge i 1853. Det var mange svensker som gjorde det på denne tiden, særlig til Østfold og Oslofjord-området for øvrig. I 1900 var ca 10% av befolkningen i Halden født i Sverige.

    Tidligere hadde alle halvbrødrene til Kaisa utvandret til Norge og ØstfoldKaisa ble registrert som innvandret i Idd i mai 1855[11], men i Sverige er hun registrert som utvandret i oktober 1853. Sannsynligvis hadde hun vært i Tistedalen i nesten to år før hun registrerte seg hos presten. Dette var for øvrig på det tidspunktet da giftemålet med Ingebrigt må ha blitt aktuelt.

    Det er mulig at den Ole Olsen som Kaisa tok tjeneste hos da hun kom til Tistedalen faktisk var broren Olof Olsson. Dette underbygges av at Ole Olsen var en av fadderne for det første barnet hun og Ingebrigt fikk sammen.



    Mange av Kaisas forfedre i Sverige var smeder. Smedyrket gikk i større grad i arv fra far til sønn enn andre håndverk. På internett finnes det oversikt over svenske smedslekter. Kaisa hadde grener til flere av dem. Mer om dette senere.

    Kaisas far oppgav ved flere anledninger til presten ved ”hemforhörene” at en av sønnene eide gård i Norge. Om dette var riktig, og hvem og hvor det i så fall var, vet vi ikke.

    Kaisas eneste (hel)bror het Aron og var født i 1840. Aron utvandret til Norge i 1859 og etter hvert videre til USA. I amerikanske folketallinger oppgis 1865,1866 og 1867 som immigrasjonsår. I 1900 og 1910 bodde han i Fairview, Monana, Iowa; i 1920 i Sloan, Woodbury i samme stat. Aron døde mellom 1920 og 1924. En pussighet er at han i alle amerikanske folketellinger oppga å være født i Norge av norske foreldre, mens han altså helt utvilsomt var svensk født av svenske foreldre. At opplysningene fra USA dreier seg om Kaisas bror, Aron, er det ingen tvil om.


    Ingebrigt døde lille juleaften 1892. Som dødsårsak er i kirkeboken oppgitt bronkitt. Kaisa satt igjen med to mindreårige sønner. Alt tyder på at butikken i Tistedalen må ha gått bra, og kanskje valgte hun å drive den videre i alle fall i noen år, muligens sammen med sønnen August som var 20 år da faren døde.

    Skiftet etter Ingebrigt ble gjennomført i juni 1893. En utskrift fra skifteslutningsprotokollen for Halden viser at Ingebrigt og Kaisa ved hans død eide to eiendommer i Tistedalen. De hadde matrikkelnummerne 692a (trolig bolighuset) og 854a1. Taksten på eiendommene var henholdsvis 3875 kr og 6280 kr. På den sistnevnte eiendommen var det et lån i Norges Bank på kr. 2920. Etter å ha skiftet med barna satt Kaisa igjen med kr. 3306. En alminnelig daglønn for (mannlige) arbeidere ved industrien i byene var på denne tiden omkring kr 2,50.[14] Skiftet skjedde ved at Kaisa overtok de to eiendommene og barna fra begge ekteskap fikk panteheftelser på dem.

    Ved folketellingen i 1900 finner vi Kaisa og de to yngste sønnene i Kristiania. De er kadetter på Krigsskolen, mens hun steller for dem og lever av egne midler. Fra 1901 forrentet Kaisa gjelden (farsarven) til sine to yngste sønner med 5% p.a. I 1910 bor hun sammen med den ugifte sønnen Karl Oscar i våningshuset familien lenge har eid i Tistedalen. I folketellingen oppgis det at hun har leieinntekter på over 1000 kr i året fra leiligheter og hybler i bygget. I tillegg må hun ha hatt inntekter fra Tistedalen Apotek som hadde overtatt butikklokalene.

    Kaisa døde i 19.februar 1919 i Halden.









     
    Olsdotter, Kaisa (I152)
     
    12 Sønn av salgssjef Richard Sidney Paul, f. 18. oktober 1885, g. 10. oktober 1915 Isobel Steward, f. 11. juni 1890.

    Eksamen fra Herne Bay College 1935.

    Meldte seg 1936 i Colstream Guards som menig.
    Etter et par år i Palestina kom han 1939 til Egypt som sersjant.. Var i et anti-tankkompani og deltok i hele ørkenkrigen i Nord-Afrika under 2den verdenskrig, bl.a. i slaget om Tobruk.
    Kom 1944 hjem til England som stabssersjant og instruktør.
    Var høsten 1945 noen måneder i Oslo.
    Forlot militærtjenesten 1946 og reiste året etter til Oslo, hvor han fra 1948 var rørleggerassistent.
    5 krigsmedaljer. 
    Paul, Richard Edward (I386)
     
    13 "Bergen Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen", bind 2 side 224, sier om Carl Anton Madsen:

    "Søn av Kjøbmand Mads Laurits M. og Maren Anne Borgen, er født i Drammen 29. Aug 1811, blev 1830 dimitteret fra Drammens Skole (3), fik 1831 2den Ex. (3) og 29 Jan. 1833 theol. Ex. (3) samt pract. (3). Blev 15 juni 1835 pers. Kapellan til Næs paa Hedemarken, 26 Juni 1846 Sognepr. til Øvrebø og 27 Juni 1855 til Ulstein, hvor han blev Provst over Søndre Søndmøre 14 Oktbr 1871. Entlediget med Pension 24 Mai 1873, har siden opholdt seg i Borgund. Gift med Karen Kirstine Nerdrum, f. 5 Marts 1817, d. 13 Jan. 1892, D. av Lensmand Ole N. og Karen Kirstine Laache.

    Børn: 1. Mariane Elisabeth M., f. 9 Jan 1842. - 2. Betty Marie Louise M, f. 18 Juni 1843. - 3. Lauritz Mathias M., f. 23 April 1846. 4. Olaf Gustavus M., f. 8 Mai 1852, Overretssagfører i Kristiania (Kreditoplysningsbureau), gift med Frederikke SInding. - 5. Wilhelm Andreas Wexels M. f. 24 Mai 1855, se de personelle Kapellaner til Nykirken, I. S. 139"

    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100500063

    Vielse, nr. 5: Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Bragernes, Ministerialbok nr. III 1 (1830-1853), Ekteviede 1841, side 150. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8457&idx_id=8457&uid=ny&idx_side=-151

    Dødsfall, nr. 38: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Borgund i Borgund, Klokkerbok nr. 528C14 (1899-1922), Døde og begravede 1902, side 192. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6382&idx_id=6382&uid=ny&idx_side=-215
     
    Madsen, Carl anton (I58)
     
    14 "gaar paa Nissens Skole i Kristiania" (FT 1875) DA

    Se eget notat om NISSEN skole 
    Nielsdatter, Agnette (I94)
     
    15 "hj.døpt av Pastor Dietrichson. E: Barnet døde før hjemmedåpen ble bekreftet i kirken.K: tvilling og begge døde rett etter fødsel" Seeberg, tvilling Marie (I4)
     
    16 "Hvem er Hvem 1912" sier om Laurits Mathias Madsen:

    "Bankbestyrer Borgund, f 23-4-46 Ringsaker av f provst Carl Anton M o Karen Kristine Nerdrum, handelsutd, 5 aars utenlandsoph, etabl fiskeeksp forr Aaesund 72, overgik atieselsk 93, best o medeier til 08, ben kommunem, en av stiferne Aalesunds kreditb 77 o Aalesunds børs, form Aalesunds kreds av D n handelsst understøttelsesforen - g 1) 73 Mariane Elisabeth Madsen f 44 d 08, d av kjøbm Andreas M, Drammen. 2) 11 Anna Dorthea Andersen f 67, d av kons Joakim A, Aalesund."

    http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0180.html

    Bryllupet 11/4 1911 er dokumentert her: http://da.digitalarkivet.no/kb/vi/person/pv00000000026186

    Brudgommens far var med på bryllupet,

    Dåp, nr. 111: Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Ringsaker, Ministerialbok nr. 8 (1837-1850), Fødte og døpte menn 1846, side 50. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6013&idx_id=6013&uid=ny&idx_side=-54

    Konfirmasjon, nr. 1: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Ulstein i Ulstein, Ministerialbok nr. 509A03 (1848-1882), Konfirmerte 1860, side 118. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6460&idx_id=6460&uid=ny&idx_side=-100 
    Madsen, Laurits Mathias (I263)
     
    17 "Rykter" Dampbåten mellom Lædal og Luster.  Sørheim, Nils Rasmusson (I66)
     
    18 "Skatterestanselistene ble ofte lange i byen. Skattebetalerne var få, og mange av innbyggerne var fritatt.
    Det største gruppen av disse var sjøfolk. Andre var de som hadde med brannvesenet å gjøre, kirkens og skolens tjenere, fattigforstanderen, stempelpapirforvalteren og apotekeren.

    Harmeligst var det at apotekeren skulle slippe fri, for han handlet også med vin, brennevin og speserier og satt meget godt i det. Holder Ferlef Sinding og hustru etterlot seg da også en betydelig formue." (Dehli: Fredrikstads bys historie, 1964, bind 2, s. 111) 
    Sinding, Holger Fersløv (I286)
     
    19 "Ved lov av 1. juli 1816 var innførsel av utenlandsk brennevin fobudt. Det skapte gode vilkår for brennevinsbrenning i stor stil i byene, for der ble det ikke samme rett til fri brenning som på landet. (...) Byens apoteker, postmester Sinding, satte også igang brenneri. I 1819 skiftet han ut sin gamle brennevinskjele med en ny, men nedla senere driften." (Dehli (1964): Fredrikstads bys historie, bind 2, s.236)
     
    Sinding, Ulrik rosing (I272)
     
    20 "Vi giftet oss i Ringsaker kirke. Middag i Tingvang med 60 gjester. Kaffe på Sveinhaug etterpå og dans til pianomusikk."

    Ingrid Sørheim- Facebook



    Forlovet 31 januar 1960, Oslo 
    Familie F15
     
    21 ( KB: Østre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 9, 1908-1956, s. 37)

    Mads Laurits Madsen fødsel, står foreldrene Karl Anton Madsen og Johanne Madsen som "viet i Ringsaker i 1901" 
    Familie F25
     
    22 1770 d. 13 Octobr paa Løverdags Morgen Klocken 12 1/2 slet Tog min Sal. Søster Johane Cathrine Wielsgaard afskeed fra dette Møysommelige Liv ved en Sagte Død, oplevede næsten i 41 Aar, hvor Hun overlevered sig i den Allerhøyestes Glæde og efterlod sig en Datter Sophie samt sin Kr. Mand Holger Fernslef Sinding og Kom til at Ligge udi Kircken ved sine forrige 2de Mænder. ved Benene, blev Jordet d. 19 hujus paa følgende. -:

    Kilde: Jens Jørgensen Wielsgaards dagbok http://www.wilsgaard.net/karl/aner/ndagbok.htm
     
    Wielsgaard, Johanna Cathrina Jørgensdatter (I611)
     
    23 1831-12-31 Vaccineret Eriksen, Anders (I25)
     
    24 1834-10-01 Vaccineret Jensdatter, Lisbet (I26)
     
    25 1934

    Løpenr Rolle Navn Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted
    1 konfirmant Mads Lauritz Madsen 1918 Båkinn Båkinn
    2 far Carl Madsen Gårdbr.
    3 mor Johanne f. Sveinhaug h.
     
    Madsen, Mads Lauritz (I240)
     
    26 Alderdom Medlien, Johanne Jørgensdatter (I380)
     
    27 Alderdomssvagh. Sindsyg de 4 sidste aar Madsen, Carl anton (I58)
     
    28 Alfred Sinding-Larsen

    Formannskapets fargerike sekretær

    Av de mange sekretærene som gjennom drøye to århundrer har ført brev og protokoller for byens borgerrespresentasjon og senere formannskap, er det nok bare én som kommer til å bli husket lenge etter sin egen levetid. Han var militær sakfører, født i Fredrikstad i 1839, og fikk ved dåpen navnet Nils Ulrik Alfred Larsen. Senere tok han også morens slektsnavn og skrev seg Sinding-Larsen. I tillegg til rettsinnlegg og protokoller skrev han viser og vikahistorier under det etterhvert svært så kjente pseudonymet Olaves Pedersen.

    Av Leif Thingsrud






    Olaves Pedersens, dvs. Sinding-Larsens stubber og viser er eldre, skrevet i årene 1858 til 1873. De kom ut i små bøker og skillingstrykk, og er blitt trykt opp igjen gang på gang. Her var det også et fast figurgalleri, med blant annet Hans Olsen som var "lokalkjent i drukkenskapsarresten". En av arrestasjonene skjedde, etter hans egen beretning ved at han og to kamerater ble avbrutt i et drikkelag ved at det kom ei tøs inn i skjenkestua og

    "... ropte atte "de' er Brann" sa 'a, "en Stan neri Skolegata", sa 'a. Vi tørna ut Allesammens aa ner i Skolegata paa Øieblekke, for vi tænkte som saa atte naa sku vi faa Ildmenasjon aa Muntrasjon heile Natta, men var'e lik sæ? Aldri saa før var vi kommen derner, føren atte de' kom noen Kongstabler draenes me ei Sprøite aa noen ta dissene nymotens Vantrolla me en Slange, som dom skrudde paa Vananledningen. Demmersaa var Værmen slokt paa Minutten, jussom naar'n blaaser ut e Tosjellings Formelys, aa de' var naa bare dissene Hælvetes Kongstablas Skyld. Desformedelst dettene, saa blei vi aldeles opbragt aa saa at si vredagtig paa dissene Personer, alle Tre, aa saa sang jæ for dom to Andre ei ny Vise, som jæ lærte her forleden, om aassen atte Kongstabla bær sæ aat: ...".

    Kort kontortid, men lange dager

    Det er lang vei fra dette til de tørre innføringene i Formannskapets protokoller; "Magistratens Indstilling enstemmig tiltraadt". Men Sinding-Larsen hadde avsluttet disse skriveriene et par år før det ble ført i protokollen at

    "Formandskabet valgte enstemmig Cand. jur. Alfred Larsen til Formandskabets sekretær med den for Posten bestemte Løn 500 Spd med Forpligtelse til at udføre det Komité- og andet Arbeide, som af Formanskabet maatte blive ham paalagt og iøvrigt at rette sig efter den Instrux, som maatte blive ham givet. Han er pliktig at fratræde Posten, naar det af Formanskabet forlanges, men kan selv kun fratræde efter 3 Maaneders Varsel".

    Vedtaket skjedde 29. september 1875, og tre dager senere var han på plass i den bistillingen som etterhvert skulle legge beslag på en ganske stor del av tiden hans. Kontortiden var rett nok bare to timer fem dager i uka, men arbeidet tok nok adskillig mer tid enn det.

    Venstre-seier ga oppsigelse

    Sinding-Larsen var en typisk representant for det etablerte "regimet" i byen, dypt konservativ og med mange forskjellige erverv. Han var en kjent kulturskribent og Oslo-korrespondent i diverse aviser, og han var redaksjonssekretær i Morgenbladet fra 1869 til sin død i 1911.

    I det store og hele var det en lukket krets av embedsmenn, grosserere og solide håndverkere som dominerte politikken i Kristiania, fra det første frie valg i 1837 og fram til 1895. Da tok Venstre over i tre år, og de benyttet tiden til å gjennomføre en rekke opprustinger av kommunen. De satte sine egne folk inn i flere viktige poster, og det var dyktige folk. Sjøl om Høire straks kom tilbake i posisjon, ble byen aldri mer styrt av en lukket krets. Formannskapet ble et forum hvor de forskjellige politiske partiene brynte sine ideer istedenfor et treffested for de aller rikeste.

    I 1896 fremmet venstrefolkene forslag om at Kristiania, i likhet med Bergen og Trondheim, skulle få en formannskapssekretær på full tid. I saksframlegget står det at arbeidsmengden hadde økt kraftig, særlig de siste årene, og Sinding-Larsens lønn hadde også blitt satt opp tre ganger, slik at han fikk kr. 3.200,- i året. Noe ubetydelig bierverv kunne det med andre ord langtfra være, da industriarbeidere hadde en årslønn på snaut tusenlappen.

    Sinding-Larsen skulle, etter forslaget, sies opp med pensjon "... for at Adgang derved kan være banet til en Omordning." Og videre: "Gagen for den nye Sekretær, der bør være en yngre men erfaren Jurist, antages at burde ansættes til kr. 4000,- aarlig." Fra årsskiftet måtte dermed Sinding-Larsen vike for Jacob Høe, som i de følgende årene skulle omforme hele den sentrale administrasjonen i kommunen og til slutt ende som borgermester.

    Noe vedtak om pensjon ble det imidlertid ikke, og det er vel ikke urimelig at Sinding-Larsen også betakket seg for det. Som brigadeauditør ved kavalleriet, garnisonsauditør ved Akershus festning, juridisk konsulent ved ingeniørvåpenet og hos Generalintendanten, hadde han vel til gryn i suppa. Og i tillegg underviste han i militær rettspleie ved Krigsskolen.

    Alle disse forskjellige jobbene, og kanskje særlig den omfattende skrivingen måtte nok ha slitt på mannen. I 1901 søkte han derfor avskjed fra sine militære poster, og i 1905 takket han for seg som lærer ved Krigsskolen. Nå hadde han bare posten i Morgenbladet igjen. På det skjønnlitterære området hadde det også stilnet av. Mens han i sin ungdom, da han var kopist i Armédepartementet, kunne skrive for flere aviser, oversette skuespill, skrive en mengde leilighetsdikt, skuespill-kupletter og til og med en vellykket ballett-libretto, innskrenket det på 1880-tallet seg til kunst-, teater- og litteraturkritikker. Men også her holdt han et høyt nivå. Hans omtale av Ibsens "Fruen fra havet" fikk forfatterens uforbeholdne anerkjennelse.

    Humorister har alle sin tid. De kan blomstre vilt og så stilne av. Olaves Pedersens tid var årene omkring 1870, men mange av visene skulle leve videre, som Gipsgutten:

    "Jeg er en Fatti'gut fra Vika, aa Far min, han er Ærbesmand;

    aa inte Noen ska bli rik a' di Smuler han fortjene kan,"

    Og selv der visene i dag kan virke alderstegne, kan skikkelsene lett kjennes igjen. Skurekjerringa skulle være blant de tidløse, ikke bare i Vika:

    "Naa har jæ lagt aa skura aa sleti vondt ida,

    aa'n Hans har bare tura, han er naa likegla'.

    Han lar vors Andre slite aa staa for Vaadt og Tørt;

    jæ vørern s'gu saa lite som et gamalt Underskjørt."

    Protokollene kan fortelle mye om Sinding-Larsens virke som formannskapssekretær. Men om det fortsatt kom noen historier og viser som kunne muntre opp de alvorlige herrer midt mellom dispensasjonsansøkninger og tilleggsbevilgninger, det forteller de ikke noe om. Men for forsamlingens del får vi jo håpe at det gjorde det.

    Kilder:

    Utrykte (i Byarkivet):

    Formannskapets forhandlingsprotokoll


    Mentz Schulerud: Piberne og pikerne i Vika, Oslo 1963

    Norsk Biografisk leksikon, Oslo 1958

    Erik O. Melvold m.fl.: Makt og utvikling, Oslo 1990
     
    Sinding-Larsen, Nils Ulrik Alfred (I595)
     
    29 Anderqværn er også en skrivemåte på fødested Medlien, Marte Arnesdatter (I393)
     
    30 Anders Olson Lerum, 1778-1868, var frå bruk 1 på Havreberg i Dale sokn i Luster.
    I 1812 gifte han seg med Chrsti Christensdotter Lerum.
    Då dei gifte seg, tok dei til å rydde ein plass under heimegarden hennar på bruk 4 på Lerum i Dale sokn. Denne husmannsplassen fekk namnet Haugen, og seinare vart den kalla Andershaugen. Anders og familien tok namnet Lerum, og dei dreiv plassen til sonen Christen tok over etter dei i 1855. Christen og hans familie var dei siste som budde på Andershaugen. Kring 1925 vart plassen nedlagd. Jorda gjekk attende til hovudbruket. Stovehuset vart flytta ned i hovudtunet og har vore brukt som eplehus og eldhus. 
    Lerum, Anders Olson (I75)
     
    31 Anna Hermundsdotter Mørkrid, 1745-1806, var frå bruk 4 på Mørkrid i Fortun sokn i Luster. Ho gifte seg i 1765 med Ole Knutson Havreberg. Han var gift to gonger, og Anna var andre kona hans. Ole var gardbrukar og budde på bruk 1 på Havreberg i Dale sokn i Luster. Anna flytte og dit då dei gifte seg, og saman dreiv dei garden til Ole døydde i 1803. Ole og Anna fekk åtte barn saman. Havreberg, Anna Hermundsdotter Mørkrid (I681)
     
    32 APOTEK:

    Vestsidens Apotek (Kong Salomons Apothek) er det femte eldste apotek her i landet og er også uten sammenligning det eldste handelsforetagende i Fredrikstad. Apoteket ble etablert i 1689 og kan følgelig feire sitt 300 års jubileum i 1989. I sannhet en respektabel alder. Det å eie et apotek i de dager, var det samme som å inneha et salgbart privilegium. Men for å drive et apotek, måtte man ha bevilling og derom måtte det søkes Kongen.
    Apotekets første innehaver var Johan Henrich Erichs og opprinnelig het det Kong Salomons Apothek. Da hans etterfølger, Hans Kramer søkte om bevilling som apoteker i Fredrikstad, den 14. september 1718, lød innledningen på søknaden som følger:

    "Til Deres Kongelige Mayestet! Udi aller dybeste Underdanighed nedkaster jeg denne min aller underdanigste Supplique for Deres Mayestets naadigste Fødder, hvori jeg er nødsaget aller underdanigst at forestille..."

    Gjennom årene har det jo nødvendigvis blitt mange apotekere som har drevet det. Rekken av bevillingsinnehavere gjennom tidene er nitidig nedtegnet i Norges Apotekerforenings samling: "Norges Apotek og deres innehavere" - bind I - VIII. Beskrivelsene har ofte stor detaljrikdom og gjenspeiler vel tidenes realisme.

    Det ble ofte enken som satt igjen med det salgbare apotekerprivilegiet etter at apotekeren selv gikk bort i ung alder. De som gjorde seg noen forhåpninger om å kunne få overta apoteket måtte også overta enken med eventuelle barn. Et illustrerende eksempel i så måte, og kanskje litt utenom det vanlige, har vi i apotekerrekkefølgen for nettopp Kong Salomons Apothek.
    Johanne Cathrina Jørgensdatter Wielsgaard, født 1734, greide før hun døde i 1770 - 36 år gammel - å ha vært hustru til tre påhverandre følgende apotekere. Disse var Christoffer Teppe, død 1755, Nicolaus Johan Walther, død 1763, og Holger Ferslev Sinding, død 1789. (Walther fikk bevilling 4. mars 1757 og giftet seg 17. mars s.å.)

    Innen geistligheten skjedde noe av det samme. Ville ungpresten ha et embede, måtte han ofte skride inn i den avdøde gamleprestens rolle på alle måter. Livets harde realiteter tvang fram praktiske løsninger som ble godtatt i tiden - da den lengst levende hverken hadde livsforsikring eller folketrygd å ty til! Familien Sinding innehadde privilegiet i over 100 år, fra 1766 til 1869.

    Om apoteket har ligget på samme sted siden opprettelsen, vites ikke, men det brant første gang omtrent 1718 og annen gang i 1769.
    Holger Ferslev Sinding bygde Sindinggården, hvor apoteket holdt til frem til 1888. Men bygningen var i apotekerfamiliens eie til 1908.
    I 1870 ble det utstedt en 5 års bevilling til apoteker og daværende eier Hans Peter Lund Jentoft, til å drive filialapotek i Forstaden. Lokalene på vestsiden ble leid på hjørnet av Storgaten og Evjegaten. I 1875 flyttet Jentoft privilegiet over til Vestsiden og apoteket ble etablert i hans bygning ved Dampskipsbryggen nr. 10.
    Kong Salomons Apothek byttet navn ved flyttingen til Forstaden og ble for ettertiden hetende Vestsidens Apotek. Apoteket ble i 1879 solgt til Frithiof Soelberg Haanshus som gjorde gode penger på monopolet som rådet på Vestsiden.


    Kilde: http://www.hiof.no/fredrikstad-museum/mindrealv/86/86-122.htm 
    Sinding, Holger Fersløv (I286)
     
    33 Arne Steffensen og Marthe Mikkelsdatter


    Begge står i KB / DA som bosted på Svendhoug, Ringsaker.

    1 brudgom Arne Steffensen Tjener Ungkarl 1813 Lilleringsager Svendhoug
    2 brur Marthe Mikkelsdr. Tjener Pige 1812 Nedre Aaseie Svendhoug
    3 brudgommens far Steffen Arnesen
    4 bruras far Mikkel Oudens.  
    Familie F196
     
    34 Aron utvandret til Norge i 1859 og etter hvert videre til USA.
    Han er broren til Kaisa Olsdatter som er gift med Ingebret Thomassen.

    I amerikanske folketallinger oppgis 1865,1866 og 1867 som immigrasjonsår.

    I 1900 og 1910 bodde han i Fairview, Monana, Iowa;
    i 1920 i Sloan, Woodbury i Iowa

    Aron døde mellom 1920 og 1924. Noe som er rart er at han i alle amerikanske folketellinger oppgis å være født i Norge av norske foreldre, mens han altså helt utvilsomt var svensk født av svenske foreldre.

    I 1871 giftet han seg med Maren Jørgensen , og de fikk sju barn. Maren var dansk og utvandret til USA i april samme år. Siste oppholdssted i Danmark var Tingsted i Maribo, Falster. Hun var født i 1845; foreldrene het Jørgen Rasmussen og Anna Jensen. Det er derfor mulig at Aron dro videre fra Norge til Danmark før han emigrerte til USA.

    På 1960-tallet utarbeidet sønnen Rudolph en oversikt over Arons etterkommere. Rudolph bodde da i Sergeant Bluffe, Iowa. Rudolph døde i 1970. 
    Olsson, Aron (I296)
     
    35 August finner vi ikke i 1910-tellingen. Heller ikke konen, Carla. Datteren Aslaug bor hos mormor Otilie Elonore Slangh (f. 1847) i Reichweins gt. 6 i Oslo. Der bor også Otilies døtre Gunhilde og Olga. August reiste til USA i 1904. Han dro med Adria fra Kristiansand 23. september og ankom New York 8. oktober. Som bestemmelsessted var oppgitt Illinois. August fikk amerikansk statsborgerskap 20. januar 1914. Han bodde da i Chicogo (457 Ashland Avenue). Siden vendte han imidlertid tilbake til Halden og Norge. Det var han som meldte Kaisas dødsfall til skifteretten i 1919. Opplysninger om Carla etter folketellingen i 1900 har det så langt ikke vært mulig å finne. Thomassen, Nicolai August (I292)
     
    36 Begravde:
    ID:hg00000000094456
    Side:95
    Løpenr:21
    År:1857
    Jordfestelsesdato:07-25
    Begravelsesdato:07-25
    Melder:-
    Sogn/kirke:Ålesund
    Merknader:-


    Løpenr:1
    Rolle:avdød
    Fornavn:Johanne Helene
    Etternavn:Birkeland f. Baade
    Kjønn:k
    Stilling/stand:Provstinde Enke
    Bosted:/Aalesund
    Alder:75 Aar
    Fødselsdato:-
    Fødselsår:1782 (beregnet)
    Fødested:-
    Dødsdato:07-20
    Dødsår:1857
    Årsak:-
    Meldt:-
    Lege:- 
    Birkeland, Johanna Helene Baade (I520)
     
    37 Bergstaden.org
    Nettside om Bergstaden, Røros og om kobberverket.



    Stengelgården, hus no. 4

    Bergmannsgata 5, 7374 Røros - Klikk her for veibeskrivelse hos Google Maps »
    Gården er oppkalt etter Otto Christian Stengel (1794-1890), som var berglege på Røros i 61 år. Han fungerte også som distriktslege og betjente et stort område - fra Melhus til Elverum.

    Stengel ble født i byen Wewelsfleth nær Glücksburg i distriktet Steinburg i delstaten Schleswig-Holstein, som ligger i Tyskland. Dette er ikke langt fra Itzehoe der Joachim Irgens ble født. Som 16-åring ble han kirurgisk elev ved sykehuset i Flensburg før han to år senere dro til København for å studere til lege. Han tok eksamen våren 1821 ved det nyopprettede universitetet i Kristiania. Han var da 27 år gammel og én av knapt hundre utdannete leger i Norge på den tiden.

    Den 1. oktober 1821 ble han formelt utnevnt til stillingen som berglege ved Røros Kobberverk - samme år som cand.pharm. Johannes J. Preuert fikk bevilling til å opprette Røros Apotek. Otto Christian slo seg ned i Klokkergården, hus nr. 68, Kjerkgata 39. Han ble gift med Lovise, datteren til sogneprest Svend Aschenberg. Etter at kona døde i 1893 giftet Stengel seg på nytt med Gunhild Pedersdatter Kjelsberg. De fikk to barn, Gunhilda Lovise Catharina og sønnen Lauritz Aschenberg Stengel som etterfulgte faren sin i yrket som distriktslege. Han kjøpte hus nr. 25 - gården på hjørnet av Doktorveta, senere Stengelveta.

    Otto Christian flyttet senere fra Klokkergården til Bekholdtgården.

    Etter Lauritz Aschenberg Stengel var neste eier av Stengelgården hyttskriver Andreas Holmsen, gift med datteren Gunhild Stengel. Deres sønn var statsgeolog Dr. Gunnar Holmsen, som har skrevet mye om de geologiske forholdene på Rørosvidda. 
    Stengel, Otto Christian (I431)
     
    38 Biografi i "Stortinget og Statsraadet" av 1914: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104

    "Seeberg, Carl Frederi, født i Larvik 1ste september 1817, søn av kjøbmand Thomas Seeberg og Marthe Elisabeth Schriver. Tok handelseksamen 1841, borgerskap i Drammen 1848. Drev først kolonial- og manufakturforretning, senere trælasthandler, skipsmægler 1860-76, fra 1873 under firma Seeberg & Nielsen. Død i Drammen 5te juni 1881. Gift 1) med Susanne Laurentze Madsen, 2) med Barbra Johanne Seeberg, datter av kjbømaad Christopher Seeberg og Anne Marie Magdalene Aagard, 3) med Maren Mørch, datter av klokker og organist i Sem Jens Andreas Mørch og Johanne Aasen. 3dje suppleant fra Drammen 1859-60."
     
    Seeberg, Carl Fredrik (I278)
     
    39 Bosted Dato
    2111 Refset Dr, Apt 16, Janesville
    Wisconsin 53545-0572, USA

    1. okt 1983
    1214 Hawthorne Ave, Janesville
    Wisconsin 53545-1884, USA

    1. apr 1984
    1720 E Memorial Dr, Apt 213, Janesville
    Wisconsin 53545-1983, USA

    Mellom 1. juni 2008 og 16. juli 2008
    612 Sussex Dr, Janesville
    Wisconsin 53546-1914, USA
     
    Evenson, Lioyd (I358)
     
    40 Bosted Bergen; Øvre Kalfarli 14 ved sin død.  Anderssen, Bjarne Bull (I513)
     
    41 bosted ved død paa Torvet i Laurvig Junghans, Ingeborg Føyen Schriver (I668)
     
    42 Bosted ved død Torvet i Laurvigen, Larvik Craus Schriver, Jonas (I667)
     
    43 bosted; Strand, oppholdssted: Furnes pleiehjem Eriksen, Anders (I25)
     
    44 Bruker av Stuve, Biri 1675 Stuve, Jon Guldbrandsen (I214)
     
    45 Bruker på Stuve ca 1660 Stuve, Gudbrand (I703)
     
    46 Brødrene Dobloug (Mikkel Dobloug og Jens Dobloug) etablerte sitt tekstilhus og grossistvirksomhet i Oslo i 1870.

    Fra en beskjeden begynnelse i Storgaten 12, hvor man drev handel fra et lokale med 2 vinduer og en smal dør, flyttet firmaet til nr 14 for å få bedre plass. I 1901 stod Doblouggården ferdig og firmaet flyttet til sin nye adresse; Storgaten 1.

    Ingar Dobloug, sønn av Mikkel Dobloug, tok over driften av firmaet i 1914 etter at broren Birger Dobloug gikk ut på grunn av uoverensstemmelse med Ingar Dobloug. Ingar bygde Dronningens gate 40 i 1933, også kalt Doblouggården. Huset er kjent for sin «nye» arkitektur i funkisstil.

    Brødrene Dobloug ble kjent for sin utrettelige kamp for det rene norske flagg, og venstrepolitikeren Mikkel Dobloug ble siden den tid kalt «Flagg-Dobloug». Brødrene Dobloug var det første stedet man kunne kjøpe rene norske flagg uten unionsmerket «sildesalaten».

    I 1964 kom sønnene til Ingar sen., Mikkel og Ingar jr. Dobloug med i ledelsen av firmaet, og disse drev firmaet frem til 1986.

    Brødrene Dobloug feiret sitt 100-årsjubileum i 1970, på 80-tallet rant tiden ut for varemagasinene og Dobloug stengte dørene i 1986 etter 116 år med drift.
     
    Dobloug, Jens Mikkelsen (I654)
     
    47 Bårdseth reiste til Kristiania og kom i lære hos fotograf Narve Skarpmoen, seinere var han også i København for å lære å fotografere. Han slo seg ned i Moelv som fotograf, og var den første her med fagmessig utdannelse. I folketellinga for 1910 er han registrert som fotograf, og bodde da hjemme på Bårdset (i Fagernes skolekrets), hvor broren Mathias Baardseth var bruker.

    Bårdseth var en praktisk mann, og hadde flere oppfinnelser han mente han kunne ta patent på. En del av hans negativer ble overtatt av Hedmarksmuseet i november 1977. Han har tatt mange fotografier på Hedmarksviddene og av setervanger. 
    Svendsen, Simen (I667)
     
    48 Børre Johnsen og Agnete Torgersdtter

    D: Palmesønd. 2den Paaskedag og 1ste Sønd. eft. Paaske. K: Hun vac. af Rynning. Att. af Nordboe 1823. Lysningsforlangar: Brudgommen 
    Familie F187
     
    49 ca ca dato og årstall
     
    Alfstad, Laila (I63)
     
    50 Carl Frederik Seeberg (født 1. september 1817 i Larvik, død 5. juni 1881 i Drammen) var handelsmann og politiker. Hans foreldre var «kjøpmand» Thomas Seeberg og Marthe Elisabeth, født Schriver.

    Carl Frederik Seeberg tok handelseksamen i 1841 og borgerskap i Drammen i 1848. Han drev først kolonial- og manufakturforretning. Seeberg ble senere trelasthandler. Han var skipsmegler 1860-1876 (fra 1873 under firma Seeberg & Nielsen).

    Seeberg var suppleant nr. 3 fra Drammen på Stortinget.

    Ekteskap
    1 gang: Susanne Laurentze Madsen
    2 gang: Barbra Johanne Seeberg
    3 gang: Maren Mørch
     
    Seeberg, Carl Fredrik (I278)
     
    51 Christen Føyen person bror formynder Tønsberg
    Marte Elisabeth Skriver arving datter hos Hr: Christen Føyen i Tønsberg 8 år
    Rasmus Skriver arving sønn 12 år
    Hans FøyenSchriver arving sønn 13 år
    Jonas Kraus Skriver arving avdød ektefelle
    Christopher Junghans arving ektefelle apoteker
    Ingeborg Føyen arvelatar paa Torvet i Laurvig
    Hans Føyen person far formynder Orsnæs ved Tønsberg

    Overområde i kilden

    ?
    Id: fa00000000479966 År: 1792-1812
    Skifteregistreringdato: 02.07.1800 Embete:
    Amt: Prestegjeld:
    Sokn: Otting:
    Gård/Stad: Kategori:
    Sum: Merknader: Skiftet fortsetter side 490; sluttet 19.08.1800; se også skifteforhandlingsprotokollen, side 138 og 145
    Protokollreferanse: 0 Side: 475
    Løpenummer: 1436 Lenke til skannet side:
     
    Junghans, Ingeborg Føyen Schriver (I668)
     
    52 Christian August Selmer – konservativ politiker

    Christian August Selmer (1816–1889) var jurist og konservativ politiker. I årene 1871–1874 var han stortingsrepresentant, og i årene 1874–1880 satt han i regjeringen.

    Urent spill
    Han ledet både Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet i løpet av disse årene, og det siste året satt han som statsminister. Under den bitre kampen om statsrådenes adgang til Stortinget fikk han kongen, Oscar 2., til å avslå kompromissforslagene fra venstresiden. Statsrådsaken endte med riksrettstiltale våren 1883.

    Planer om opprør
    Mens riksretten satt sammen, gjestet Selmer kongen på slottet Sofiero og drøftet en plan om at regjeringen skulle bli sittende mot en dom. Ble det opprør, skulle det brukes våpenmakt. Deretter skulle grunnloven endres ved blant annet paragrafer om absolutt veto og fyrstekammer. Planen fikk svært liten støtte og ble ikke offentlig kjent i samtida.

    Fradømt sin stilling
    Våren 1884 falt dommen. Selmer og hans ministre ble funnet skyldig i å ha medvirket til kongens sanksjonsnekt. Selmer og flere av statsrådene ble fradømt sine embeter. Kort tid etter ble Selmer utnevnt til generalauditør for hær og marine.

    KILDE: www.Portal.no 
    Selmer, Christian August (I710)
     
    53 Christian Selmer ble student i 1837, tok juridisk embetseksamen i 1842 og ble samme år fullmektig hos sorenskriveren i Sør-Hedmark. 1846-1848 var han kopist i Justisdepartementet og deretter i Finansdepartementet, før han i 1848 ble fullemktig hos prokurator P.A. Midelfart i Drammen. Da denne ble sorenskriver i Stjør- og Verdal i 1849, fikk Selmer fullmakt til å prosedere hans saker i Drammen, før han i 1850 ble underrettssakfører og overtok Midelfarts praksis. Selmers utstrakte sakførervirksomhet i Drammen og omegn gjorde ham til en kjent og aktet mann. Han ble i 1862 byfogd og magistrat i Drammen.

    1871-1873 var Selmer vararepresentant til Stortinget for Drammen, og 1874-1876 fast representant. Den siste perioden ble imidlertid av kort varighet, da han 29. juli 1874 kom med i Frederik Stangs regjering.

    Da Selmer tiltrådte regjeringen var kong Oscar II tilfreds med valget, men han var bekymret for Selmers helse. Selmer hadde i flere år vært plaget av podagra og et hjerteonde. Dette svekket hans arbeidskraft, særlig i tiden som statsminister.

    Allerede før Frederik Stang overraskende søkte avskjed som statsminister i september 1880, hadde kongen Selmer i tankene som ny statsminister, sammen med Georg Sibbern. Da forhandlingene med Sibbern strandet i begynnelsen av oktober, erklærte kongen overraskende at han ville utnevne Selmer. Kongen følte seg tiltrukket av Selmers åpne vesen, og håpet nok å skaffe seg en venn og et redskap i spissen for regjeringen i Kristiania.

    Selmer ble statsminister på et svært lite gunstig tidspunkt, siden Stortinget i mars for tredje gang hadde vedtatt at regjeringsmedlemmene skulle møte i Stortinget. I juni hadde så venstreflertallet drevet gjennom at dette vedtaket var å betrakte som et stykke grunnlov, til tross for at kongen hadde nektet å sanksjonere det. De lå dermed an til riksrettstiltale mot regjeringen etter stortingsvalget høsten 1882, med tap av embetet for alle regjeringsmedlemmer som hadde vært med på å tilråde sanksjonsnektelsen. Spørsmålet var om kongen så ville bøye seg for en riksrettsdom.

    Selmer så likevel ikke mørkt på fremtiden. Han var optimistisk av natur, og var dessuten overbevist om at han forsvarte en god sak. Han anså venstrekreftene som revolusjonære og onde: "Vi staar ligeoverfor en bande, jeg siger det rent ud, af oprørere", skrev han i et brev til kongen. Selmer var også oppmuntret av at det mange steder nå vokste fram en organisert konservativ bevegelse som en reaksjon på venstrebevegelsen.

    Selmer så det som viktigt å sikre at kongen ikke godtok et kompromisstilbud fra venstresiden som ville føre til et politisk systemskifte. Det lyktes, men uten at opposisjonen lot seg skremme av det. I april 1883 besluttet Odelstinget å reise riksrettssak mot medlemmene av regjeringen Selmer, blant annet for dens veto mot å iverksette stortingsbeslutningen om statsrådenes møteplikt i Stortinget.

    Fra Selmers synspunkt var dette en revolusjonær handling fra venstrefløyens side. Man ville bruke riksrett som et politisk våpen for å tvinge kongen til å avskjedige statsråder som han hadde full tillit til, og slik redusere grunnlovens ord om at det er kongen selv som velger sitt råd. Dermed ville parlamentarismen være innført, og den utøvende makts grunnlovsveto oppgitt.

    Selmer vurderte det slik at konge og regjering kunne overse en riksrettsdom, og var beredt til – noe han ikke trodde ville bli nødvendig – å slå ned et venstreopprør med militære midler. Dette sørget han imidlertid ikke for å drøfte i samlet regjering.

    Han kom derfor etter riksrettsdommen til å bli stående alene sammen med kongen, mens resten av regjeringen tvang kongen til å ta riksrettens dom 27. februar 1884 til følge og avskjedige Selmer. Kong Oscar reserverte seg imidlertid imot at dommen kunne betraktes som autentisk grunnlovsfortolkning. Selmer fratrådte som statsminister 1. mars 1884.

    Mens riksrettsdommen knekket flere av hans kolleger, tok Selmer den med ro. Han så det slik at han ofret seg for å opprettholde et maktfordelingssystem som hadde vært rammen om en god politisk og økonomisk utvikling siden 1814. Han mente mostanderne ville kaste landet inn i partikamper som ville true den personlige frihet, kongedømmet og unionen med Sverige.

    På denne bakgrunn var Selmer villig til å stille seg i spissen for Høire da partiet i august 1884 ble samlet til en landsomfattende organisasjon med en felles ledelse. Valget ble imidlertid vunnet av Emil Stang, som fikk Høire til å akseptere det parlamentariske systemet som hadde felt Selmer.

    8. april 1884 ble Selmer konstituert som generalauditør (revisor) for Arméen og Marinen, et embete han hadde til sin død 1. september 1889.


    Kilde: Norsk Biografisk Leksikon

    Kilde: Regjeringen.no

     
    Selmer, Christian August (I710)
     
    54 Dagbladet 2006;

    Verdens Gang 1868- 1923


    https://nbl.snl.no/Ola_Thommessen

    Redaktør Thommessen har heltestatus i norsk presse fordi han sa opp sin stilling da aksjonærene la seg opp i avisdriften i 1910. Thommessens formue skyldes at han eide halvparten av Verdens Gangs aksjer. Når han trengte penger solgte han aksjer, men han holdt ikke oversikt over hvem kjøperne solgte videre til.
    Den andre halvparten av aksjene var delt mellom Olaf Madsen og Karl Vilhelm Hammer.
    Etter noen år hadde Madsen skaffet seg 51 prosent av aksjene og forlangte at redaksjonelt stoff måtte vike plassen for annonser.
    Han ryker uklar med sin medeier i avisen Olaf Madsen, som vil ha mere annonser på bekostning av stoff-sider.
    Madsen får styret med seg, men Thommessen viker ikke tomme. Han tar sin hatt og går i protest. Og med ham går spontant hele redaksjonsstaben, disponenten og kontorsjefen.
    Det utrolige hender, at de i løpet av 14 dager i 1910 klarer å starte en ny avis, ”Tidens Tegn”. Før en ny uke var gått, var ”Tidens Tegn” blitt Norges mest utbredte frisinnede avis med et opplag på nærmere 25.000, mens ”Verdens Gang” haltet videre med sterkt redusert opplag.

    Madsen hadde forblitt tro mot det opprinnelige Venstre, mens Thommessen i 1909 ble en av lederne i høyrepartiet Frisinnede Venstre. Thommessens drift mot Høyre skulle fortsette, han var en av stifterne av Fædrelandslaget.

    Tidens Tegn, som Thommesen etablerte etter at han gikk fra Verdens Gang og bruddet med Madsen i 1910, ble da også et organ som stilte seg forstående til både Hitler og Mussolini og var imøtekommende for høyreekstreme ideologier. Boka viser at selv om Thommessen gikk av som redaktør i 1917 var han med på denne utviklingen.

    Tidens Tegn kjøpte opp Verdens Gang i 1923.  
    Madsen, Olaf Gustavus (I56)
     
    55 DAGSAVISEN
    Nils Johan Rønniksen
    Publisert: 31. mars 2014

    https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/graham-bells-forste-pling-i-drammen-1.284871


    Mye taler for at «hello» er det mest brukte kalleordet internasjonalt. Så hvem brukte ordet først? Første mann ut var Thomas Alva Edison, amerikaneren som oppfant fonografen i 1877. Men hvem brukte det første gang her - i Drammen?

    Med stor sannsynlighet var det selveste Alexander Graham Bell, telefonens oppfinner. Graham Bell? Her i Drammen? Det må være en tidlig aprilspøk! Men, joda, Graham Bell v a r virkelig her i byen i august 1880 og demonstrerte bruken av sin oppfinnelse, telefonen. (Oppfunnet 1876) Det skjedde i Børsen, der nysgjerrige og skeptiske drammensere hadde samlet seg for å se mannen og høre og se oppfinnelsen hans. Det var der og da at ordet hallo (hello) falt for første gang i vår by! I følge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen, at rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!».


    Rittmesteren skulle bare ha visst, nå når enhver snørrunge har en mobil, ipod, ipad og hva de nå heter, alle disse duppedittene. Kommunikasjonsmulightene er nesten uten grenser i dagens samfunn.

    Og når vi først snakker om ord: Telefon, hva kommer det av? Tele har vi fra gresk; fjern og fon, phone; stemme.

    «Fjernstemme».



    En nølte ikke her i byen. I 1881, ble det anlagt telefonlinje mellom Drammen og Mjøndalen tilsluttet 90 abonnenter. Hvem sto bak? Konsesjon ble gitt til «International Bell Telephone Co». Drammen var like i hælene på Kristiania, de første i Norge! Telefonsentralen lå i Øvre Strandgate. (To steder i tur og orden: Wilsongården og sorenskriver Gløersen gård). I 1889 overtok «Drammen Telefonaktieselskab» Bells konsesjon. Lå abonnenten mindre enn150 meter fra Bragernes Torv, kostet abonnementet 100 kr. Lå du lengre borte fra torvet, kostet det i tillegg kr 10 pr. år for hver 500 meter. Fra 1890 anla Drammens Oplands Telefonselskab linjer til Kongsberg, Hønefoss, oppover i Hallingdal, Sande, Svelvik og etterhvert til Kristiania. For dem som opplevde de første årene etter krigen, minner dette om «ståltrådradioen» som formidlet egenproduserte radioprogram, tjuvlånte NRK program og formidlet telefonsamtaler lokalt (Hønefoss).



    Men 25 år før alt dette ble det opprettet elektronisk kommunikasjon, telegrafen. Første telegraflinje i Norge ble lagt mellom Christiania og Drammen og videre til Holmestrand og marinebasen Horten. En viktig militær sambandslinje, ferdig 1855. Systemet ble oppfunnet og patentert av amerikaneren Samuel Morse og tatt i bruk 1844. Morse utviklet et eget alfabet, «Morsealfabetet», der de latinske bokstavene var gjort om til prikker og streker. (Mest kjent er nødsignalet SOS: tre prikker, tre streker, tre prikker). Jernbanen hadde eget telegrafsystem av sikkerhetsgrunner. - Kongsberg fikk telegraf 1857, smalsporet jernbane 1871, normalspor 1909.



    Før disse elektroniske kommunikasjonsmidlene, fantes et mekanisk system: den optiske telegraf. Den ble på folkemunne kalt «klaffetelegrafen». Det bestod av jernplater satt opp på et stativ, i en mast, på en høyde ute ved kysten. Platene kunne stilles i forskjellige posisjoner etter et kodesystem. Ved hjelp av kikkert kunne en ved neste «telegrafstasjon» se hvilke posisjoner platene var satt i. Så sendte en meldingen videre. Det gikk meget raskt: på 20 minutter kunne en sende en melding 200 km. I Stavern er bevart en slik stasjon. I Norge ble dette systemet brukt under Napoleonskrigene og den engelske blokaden tidlig på 1800-tallet, siden forfalt det.



    Når vi først ser tilbake i historien, har vel de fleste hørt om varde-brenningen som varslet ufred i landet. Dette varslingssystemet har tradisjoner flere tusen år tilbake. Vardene ble også kalt veter. Varde-brenningen har satt spor etter seg i stedsnavn, Vardåsen, Vettakollen osv.

    Men tilbake til vår egen tid:

    Italieneren Marconi og tyskeren Braun ble tildelt Nobelprisen i fysikk 1909 for eksperimenter med radiokommunikasjon. Her til lands foregikk trådløs elektronisk kommunikasjon for første gang 12. februar 1920. Det var Forsvarsdepartementets nye radiostasjon på Akershus Festning som ble tatt i bruk. Den nye, trådløse kommunikasjonen var mellom Festningen og marinestasjonen på Horten.



    Den 17. april 1923 ble en «trådløs, høyttalende telefon» vist og demonstrert i Drammens tekniske forening. Det var første gang i byens historie. De mange og svært interesserte tilhørerne fikk blant annet høre konserter fra Glasgow, et under i den tid.

    Men samtidig som dette møtet ble holdt, sendte en amatør-senderstasjon like i nærheten ut musikk. Sendingen ble oppfattet, men at det var to ungdommer i tenårene som sto bak, visste svært få. De to gutta var Birger Holth (15) og Gunnar Bergstrand (18) De bygget en 20 Watts radiosender, bølgelengde 345 meter, men laget på bestilling også radioappareter som ble solgt til publikum. Første sending gikk på lufta 11. januar 1924. Innholdet var opplesninger, trekkspillmusikk; Drammen Sangforening og Drammen Jazzklubb bidro. Jazzklubben besto av middelskolegutter, skolekamerater av Birger og Gunnar.



    Tidssignalet ble laget slik: en gutt ble sendt ned på hjørnet til urmakeren for å få riktig tid. Når tiden var inne, løp tidbringeren opp til studioet (gutterommet) og ropte «Slå vekk!» Selve signalet fikk de ved å slå med en spiker på en jernlest.

    Selvbygde radioappareter ble lyst ut for salg: «En rekke 3-lampers mottagere, hvormed man kan høre de fleste europeiske stasjoner utmerket godt med høytaler, lages på bestilling. - Holth junior og Bergstrand».

    Gutta tjente gode penger. En dag inntekten hadde vært særskilt bra, satt fabrikanten og tellet penger i skoletimen. Læreren opptaget at eleven satt med neven full av hundrekronersedler. Det var mystisk - hvordan kunne en guttunge ha så mange penger mellom hendene? Det ble ringt hjem og faren svarte at han ikke kunne forhindre at gutten tjente penger!

    Drammen radio - Norges første piratradio? - fikk kort levetid, kom til å være på lufta ikke fullt to måneder. Drammens Tidende meldte i slutten av februar 1924:

    «Drammen radio konfiskert. Telegrafstyret latterliggjør sig - Som det vil være byens radiointeresserte kjent, har Drammen en tid hatt sin egen senderstasjon. - Nå er det imidlertid stopp på dette, for Telegrafverket har høytidelig grepet inn og knepet den arme synder, som nå skal stå til rette for sine gjerninger». - I spalten «Dag til dag»: «Drammens politi har i dag 22. februar 1924 fått anmodning fra Telegrafvesenet om å stoppe Drammens radio, da staten ifølge loven er eneberettiget til å sende trådløse meddelelser».

    Slik endte Norges første kringkaster sin korte, men interessante virksomhet.
     
    Anderssen, Joakim (I509)
     
    56 Dansk FT 1787 Madsen, Søren (I243)
     
    57 Den siste viking i Kalvedalen

    Forfatter: Eivind Kvinge


    Sæterdrifta er av gamal dato i landet vårt. Ved siste århundreskifte var det kring 144000 sætrar (stølar) i Noreg. Truleg var dette talet endå høgare noko tidligare. Men frå denne tida tok det smått til å minka med sæterdrifta dei fleste stader, og dette skuldast dei nye og meir rasjonelle driftsformene i jordbruket som etter kvart kom.

    Det var særleg dal - og fjellbygdene på Austlandet, og fjord - og fjellbygdene på Vestlandet som nytta sæterdrift.

    Masfjorden herad med sin fjellheim og tilstøytande fjellområde austanfor var typisk sæterregionar, og for dei som hadde eigen fjellhage, og stutt veg til sæters, må ein rekna med at sæterdrifta tok til alt i 1740 -åra. På garden Nordkvingo byrja dei med sæterdrift truleg kring denne tida. Gamle materialer som er nytta oppatt i stølshusa, ombygde før siste hundreårsskifte, tyder på dette. Her finn ein naglehol og slitasje av tidens tann i eldgamalt tømmerlaft.

    Ymse bruk på gardane Hodneland og Sæverås i Lindås hadde sætrar i eigen fjellhage austanom Kvingefjella. Desse folka hadde lang veg til sæters. Dertil var vegen sers bratt og kronglut på sine stader. Fyrst vart buskapen transpotert i båt over Austfjorden fram til ei vik i Nordkvingevågen som kallast Holo. Herfrå byrja den 10-11 km. lange turen til Kalvedalen. Turen tok pålag 6 timar. På varme dagar kunne denne turen opplevast som eit einaste svettelaug. Etter pålag 1 km. kom buferdsfylgje like framom Nordkvingegarden. Frå Heibotten, noko lenger framme, byrja oppstigninga for godt. No bar det over Husefjellet, framom Blådalsvatnet, Gummeleitet, Nordkvingesætra og til Blområsa. Herfrå skulle fylgje få ein elddåp - i ordets rette forstand - Storevasseggene, der lendet stig frå 375 til 630 m.o.h. inne ved Råsna. Her er vegen berre reinvaska berg. Med solsteik i ryggen var dette som å vandra i ein bakaromn.

    Frå passhøgda Råsna, vidare innover langs vestsida av Storevatnet, og fram til Kalvedalen, er landskap og lende slik at eg treng ikkje ramse opp noko detaljnamn. Her er det nemleg at -Vindsusen syng kvar linnversnatt, så eg har gjeve det samnamnet Fjell-Noreg.

    Ein av dei som bygde sæter i Kalvedalen var Berge Martinusson Hodneland, i dagleg tale på Kvingo kalla - Hødlandspresten. Her er hans vita :
    Berge M. Hodneland var fødd 15. sept. 1881 på b.nr. 2 på Hodneland. Han var den siste i ein syskinflokk på sju. Han gjekk misjonsskule og språkskule 1903 og 1908, og vart så ordinert til misjonsprest i 1908. I åra 1910 til 1932 var han misjonær på Madagaskar. Han var gift i 1912 med Aagot Malene Bredal f. 1890 d. 1915. Vart attg. 1925 med Betty Wilh.dtr. Wexels Madsen f. 1893, d. 1945. Med fyrste kona hadde han 2 døtre, Orlaug f. 1913 og Aagot f. 1914, d. 1947. Med siste kona hadde han fire søner og ei dotter. Dei tre fyrste borna : Orlaug, Aagot og Wilhelm Andreas var fødde på Madagaskar, dei fire siste kom til verda på Hodneland.

    Hødlandspresten var fødd og oppvaksen på br.nr. 2 på Hodneland, av foreldre Martinus Monsson Mjanger og Olina Nilsdtr. Hodneland.

    Dette med hugen til jorda, til husdyr og sæterdrift, fekk han liksom inn med morsmjølki. Like frå han var 2-3 år gamal, var han med mor si om sumrane i Kalvedalen. Dette må ein kunne seia var ein barnehage der Vår Herre sjølv var styrar.

    I 1910 fekk Berge tildelt eit stykke jord frå br.nr. 2 heimebruket. Dette stykket fekk br.nr. 8, og vart kalla Sekkjena. Her dreiv han med mest alle slags husdyr. Der var kyr, sauer, geiter, gris, høns, ender, gjæs og kalkun m.m. Ogso nede på Madagaskar dreiv misjonspresten med ymse slags husdyr.

    Nå hadde bruka på Hodneland lite heimebeite for buskapen. Eg kan hugsa ein sumar at Hodneland flytta til sæters 15. juni, og buferda heimatt det året vart ikkje før 11. sept. Dette vart ei sætertid på 88 dagar, altso mykje lenger tid enn det som var vanleg på Kvingegardane.

    Hødlandspresten bygde eiga sæter i Kalvedalen i 1928. Det var folk frå Kvingo og Kvingedalen som tok på seg transport og bygging. Her oppe vart det så drive med kyr frå 1928 til 1970, altso lenge etter at det var slutt med sæterdrifta i andre kringliggande fjellområde. Dei siste åra var det Helene, yngste dotter til presten som hadde ansvar for sæterdrifta. Ho driv framleis med sauer i Kalvedalen.

    Når me i tidligare år var på Nordkvingesætra om sumrane, kunne me oppleva å sjå Hødlandspresten borte på Myrberghaugen, undervegs til Kalvedalen, og då med ei tung bør på ryggen. Me liksom fylgde han med augo, etter at han hadde teke fatt på Storevasseggene, i steikande ettermiddagssol. Kvar tok han kreftene og drivkrafta frå tru, denne gamle mannen ? Då kunne ein jubla i hjarta noko slik : -Å, du Fjell-Noregs trauste son!

    Dei siste 2-3 sumrane Hødlandspresten var i Kalvedalen, tok han fly opp, og så gjekk han til fots nedatt til Kvingo. Siste gongen han var oppe, det var ettersumaren 1967, då hadde han med seg eine sonen. Dei hadde teke fly opp, og så tok dei gamlevegen til fots nedatt til Sørkvingo.

    Ved Gjeljebakken i Sørkvingevatnet hadde dei liggande robåt, men så rauk det opp med storm på vatnet så dei måtte taka land i ei vik kalla Edna. Herfrå tok dei seg fram gjennom utmarka til Sørkvingo, der dei fekk hus hjå Ola Brendsdal og kona. Dei var då i ein forkommen tilstand.

    Det var aldri vanskar med å få husrom for Hødlandspresten på Kvingo. Her hadde han vener over alt. På Nordkvingo hadde han eit syskinborn, som i dagleg tale vart kalla ho Severin Marta. Her rasta han ofte, undervegs opp eller heim frå Kalvedalen.

    Eingong sa ho Marta dette til han : -Du vert no vel liggjande oppi Kalvedalen te slutt du Berje, slek so du fær. -Ja, korfør ikkje, oppi Kalvedalen skudle det vel væra ein roleg plass å få si siste kvila, svara Hødlandspresten. Ein kunne tenkja seg at ein mann av hans ambisjonar ville føretrekkja å verta lagd i vigd jord, men her var det nok andre kjensler som spela inn. Oppe i Kalvedalen der han som barn hadde vore saman med mor si fleire sumrar, og der han so mange gonger hadde kjent varmen frå mor sine hender, der, og nettopp der, var det i sanning den av sjølve Skaparhanda vigde jord.

    Etter at Hødlandspresten vende heimatt frå misjonsmarka, styrde han tur om anna, ymse soknekall i Nordhordland. Såleis var han ofte å møta på vegen, til eller frå slike kyrkjelege tenester. Her i grenda var han mykje nytta til å forretta i brudlaup og gravferder.

    Granneheimen, forsamlingshuset på Sørkvingo, var det fyrste bedehuset som vart bygd i Masfjorden. Det var misjonsprest Hodneland som pinsedag 1927 vigsla huset til dette bruk.

    Hødlandspresten døydde laurdag 8. februar 1969, og vart gravlagd laurdag 15. februar. På førehand hadde han sagt frå kven som skulle vera i gravferda.

    No kviler han i heimbygda si jord ved Myking kyrkje i Lindås : Misjonæren på Madagaskar - bondesonen frå Hodneland - DEN SISTE VIKING I KALVEDALEN.

    -----------------------------------------------------------------------------------
    Fjon frå fjell til fjord nr. 2 1992 - Masfjorden Sogelag / Masfjorden Mållag  
    Hodneland, Berge (I307)
     
    58 Det finnes mange måter å skrive Skavlien på; Skavlien, Schavlien, Skafflien bl.a Torgersen, Lars (I523)
     
    59 Det Norske Kongehuset på web:

    01.07.1968
    Hodneland, Berge Martinussen
    Misjonsprest Berge Martinussen Hodneland, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje 
    Hodneland, Berge (I338)
     
    60 Dette er skrevet av Betty selv i boken:

    Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936
    Publisert:
    Bergen, 1936


    Betty Hodneland, f. Madsen.

    Jefg er født i kvikne 22/3 1893 av foreldrene sogneprest Wilhelm Andreas Wexels Madsen
    (f. i Øverbø 24 / 5 1855 død i Staværn 19/5 1921) og hustru Johanne Marie f. Seeberg (f. i Drammen 8/3 1858, død i Oslo 14/ 8 1927).

    Min fars slekt stammer fra Danmark. Den første som bosatte sig i Norge var min oldefar, kjøbmann og konsul i Drammen Mads Lauritz Madsen.

    Jeg blev 31/3 1925 i Tananarive, Madagaskar, gift med misjonsprest Berge Hodneland, f. i Lindås 11/9 1881 av foreldre gårdbruker Martinus Hodneland og hustru Oline. Vi har 5 barn: Wilhelm Andreas, f. på Madagaskar 17/1 1926, Helene, f.5/6 1928, Mads Lauritz, f. 7/8 1929, Bernt Anton, f. 27/11 1930, Gisle, f.22/7 1933, de fire siste f. i Lindås.
    Inntill mitt 13. år fikk jeg min undervisning i hjemmet ved en guvernante.
    I 1905 blev min far sogneprest til Søndeled, og jeg gikk inn i 3.middel på Risør komm. middelskole og tok middelskoleeksamen der i 1908.
    Første gymn.s pensum leste jeg privat i Risør, og kom i 1909 inn i 2.gymn. på Aars og Voss skole, hvor jeg tok artium.
    Fra høsten 1911 og til sommeren1912 var jeg guvernante hos Ivar Mortensson Egnund.
    Høsten 1912 gikk jeg inn i studentklassen på den nyopprettede Oslo lærerskole (Den nye lærerskole het det dengang) og tok tilleggsprøve sommeren 1913. Den vinteren var jeg medlem av Kr. Studenters forbund. De første årene efter artium var jeg også med på de Kr. studenterstevner om sommeren.

    Høsten 1913 blev jeg ansatt som lærerinne ved Haugetun Kr. ungdomsskole i Østfold. Der var jeg til 1919, da jeg søkte og blev ansatt i Det norske Misjonsselskap som lærerinne på Madagaskar. Jeg reiste høsten 1920 til Paris for å dyktiggjøre mig i fransk og oppholdt mig der til våren 1921.
    I juni s. årankom jeg Madagaskar og blev der ansatt som direktrise ved internatskolen for innfødte unge piker i Fianarantsoa. I den stillingen var jeg til jeg giftet mig i 1925.
    Av helbredshensyn måtte vi forlate misjonsmarken allerede i 1926, og vi har siden vært bosatt i Lindås ved Bergen.
    Jeg har efter tid og evne deltatt endel i arbeidet for misjonenher hjemme, dels ved misjonsforedrag og litt med pennen.
    At mitt liv har tatt den retningg det har gjort, skyldes først og fremst mitt hjem, som var preget av ekte kristendom og varm misjonsinteresse. Dermæst de venner jeg vant på lærerskolen og gjennom den kr. studentbevegelse. En misjonsommerskole på Framnes i 1911 og det kr. studentermøte på Voss s. år var også med på å gi livet mitt retning. 
    Hodneland, Betty Madsen (I306)
     
    61 Dette er skrevet av Betty selv i boken:

    Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936
    Publisert:
    Bergen, 1936


    Betty Hodneland, f. Madsen.

    Jefg er født i kvikne 22/3 1893 av foreldrene sogneprest Wilhelm Andreas Wexels Madsen
    (f. i Øverbø 24 / 5 1855 død i Staværn 19/5 1921) og hustru Johanne Marie f. Seeberg (f. i Drammen 8/3 1858, død i Oslo 14/ 8 1927).

    Min fars slekt stammer fra Danmark. Den første som bosatte sig i Norge var min oldefar, kjøbmann og konsul i Drammen Mads Lauritz Madsen.

    Jeg blev 31/3 1925 i Tananarive, Madagaskar, gift med misjonsprest Berge Hodneland, f. i Lindås 11/9 1881 av foreldre gårdbruker Martinus Hodneland og hustru Oline. Vi har 5 barn: Wilhelm Andreas, f. på Madagaskar 17/1 1926, Helene, f.5/6 1928, Mads Lauritz, f. 7/8 1929, Bernt Anton, f. 27/11 1930, Gisle, f.22/7 1933, de fire siste f. i Lindås.
    Inntill mitt 13. år fikk jeg min undervisning i hjemmet ved en guvernante.
    I 1905 blev min far sogneprest til Søndeled, og jeg gikk inn i 3.middel på Risør komm. middelskole og tok middelskoleeksamen der i 1908.
    Første gymn.s pensum leste jeg privat i Risør, og kom i 1909 inn i 2.gymn. på Aars og Voss skole, hvor jeg tok artium.
    Fra høsten 1911 og til sommeren1912 var jeg guvernante hos Ivar Mortensson Egnund.
    Høsten 1912 gikk jeg inn i studentklassen på den nyopprettede Oslo lærerskole (Den nye lærerskole het det dengang) og tok tilleggsprøve sommeren 1913. Den vinteren var jeg medlem av Kr. Studenters forbund. De første årene efter artium var jeg også med på de Kr. studenterstevner om sommeren.

    Høsten 1913 blev jeg ansatt som lærerinne ved Haugetun Kr. ungdomsskole i Østfold. Der var jeg til 1919, da jeg søkte og blev ansatt i Det norske Misjonsselskap som lærerinne på Madagaskar. Jeg reiste høsten 1920 til Paris for å dyktiggjøre mig i fransk og oppholdt mig der til våren 1921.
    I juni s. årankom jeg Madagaskar og blev der ansatt som direktrise ved internatskolen for innfødte unge piker i Fianarantsoa. I den stillingen var jeg til jeg giftet mig i 1925.
    Av helbredshensyn måtte vi forlate misjonsmarken allerede i 1926, og vi har siden vært bosatt i Lindås ved Bergen.
    Jeg har efter tid og evne deltatt endel i arbeidet for misjonenher hjemme, dels ved misjonsforedrag og litt med pennen.
    At mitt liv har tatt den retningg det har gjort, skyldes først og fremst mitt hjem, som var preget av ekte kristendom og varm misjonsinteresse. Dermæst de venner jeg vant på lærerskolen og gjennom den kr. studentbevegelse. En misjonsommerskole på Framnes i 1911 og det kr. studentermøte på Voss s. år var også med på å gi livet mitt retning. 
    Hodneland, Berge (I307)
     
    62 Dette er skrevet av Betty selv i boken:

    Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936
    Publisert:
    Bergen, 1936


    Betty Hodneland, f. Madsen.

    Jefg er født i kvikne 22/3 1893 av foreldrene sogneprest Wilhelm Andreas Wexels Madsen
    (f. i Øverbø 24 / 5 1855 død i Staværn 19/5 1921) og hustru Johanne Marie f. Seeberg (f. i Drammen 8/3 1858, død i Oslo 14/ 8 1927).

    Min fars slekt stammer fra Danmark. Den første som bosatte sig i Norge var min oldefar, kjøbmann og konsul i Drammen Mads Lauritz Madsen.

    Jeg blev 31/3 1925 i Tananarive, Madagaskar, gift med misjonsprest Berge Hodneland, f. i Lindås 11/9 1881 av foreldre gårdbruker Martinus Hodneland og hustru Oline. Vi har 5 barn: Wilhelm Andreas, f. på Madagaskar 17/1 1926, Helene, f.5/6 1928, Mads Lauritz, f. 7/8 1929, Bernt Anton, f. 27/11 1930, Gisle, f.22/7 1933, de fire siste f. i Lindås.
    Inntill mitt 13. år fikk jeg min undervisning i hjemmet ved en guvernante.
    I 1905 blev min far sogneprest til Søndeled, og jeg gikk inn i 3.middel på Risør komm. middelskole og tok middelskoleeksamen der i 1908.
    Første gymn.s pensum leste jeg privat i Risør, og kom i 1909 inn i 2.gymn. på Aars og Voss skole, hvor jeg tok artium.
    Fra høsten 1911 og til sommeren1912 var jeg guvernante hos Ivar Mortensson Egnund.
    Høsten 1912 gikk jeg inn i studentklassen på den nyopprettede Oslo lærerskole (Den nye lærerskole het det dengang) og tok tilleggsprøve sommeren 1913. Den vinteren var jeg medlem av Kr. Studenters forbund. De første årene efter artium var jeg også med på de Kr. studenterstevner om sommeren.

    Høsten 1913 blev jeg ansatt som lærerinne ved Haugetun Kr. ungdomsskole i Østfold. Der var jeg til 1919, da jeg søkte og blev ansatt i Det norske Misjonsselskap som lærerinne på Madagaskar. Jeg reiste høsten 1920 til Paris for å dyktiggjøre mig i fransk og oppholdt mig der til våren 1921.
    I juni s. årankom jeg Madagaskar og blev der ansatt som direktrise ved internatskolen for innfødte unge piker i Fianarantsoa. I den stillingen var jeg til jeg giftet mig i 1925.
    Av helbredshensyn måtte vi forlate misjonsmarken allerede i 1926, og vi har siden vært bosatt i Lindås ved Bergen.
    Jeg har efter tid og evne deltatt endel i arbeidet for misjonenher hjemme, dels ved misjonsforedrag og litt med pennen.
    At mitt liv har tatt den retningg det har gjort, skyldes først og fremst mitt hjem, som var preget av ekte kristendom og varm misjonsinteresse. Dermæst de venner jeg vant på lærerskolen og gjennom den kr. studentbevegelse. En misjonsommerskole på Framnes i 1911 og det kr. studentermøte på Voss s. år var også med på å gi livet mitt retning. 
    Hodneland, Wilhelm Andreas Wexels (I308)
     
    63 Dette er skrevet av Betty selv i boken:

    Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936
    Publisert:
    Bergen, 1936


    Betty Hodneland, f. Madsen.

    Jefg er født i kvikne 22/3 1893 av foreldrene sogneprest Wilhelm Andreas Wexels Madsen
    (f. i Øverbø 24 / 5 1855 død i Staværn 19/5 1921) og hustru Johanne Marie f. Seeberg (f. i Drammen 8/3 1858, død i Oslo 14/ 8 1927).

    Min fars slekt stammer fra Danmark. Den første som bosatte sig i Norge var min oldefar, kjøbmann og konsul i Drammen Mads Lauritz Madsen.

    Jeg blev 31/3 1925 i Tananarive, Madagaskar, gift med misjonsprest Berge Hodneland, f. i Lindås 11/9 1881 av foreldre gårdbruker Martinus Hodneland og hustru Oline. Vi har 5 barn: Wilhelm Andreas, f. på Madagaskar 17/1 1926, Helene, f.5/6 1928, Mads Lauritz, f. 7/8 1929, Bernt Anton, f. 27/11 1930, Gisle, f.22/7 1933, de fire siste f. i Lindås.
    Inntill mitt 13. år fikk jeg min undervisning i hjemmet ved en guvernante.
    I 1905 blev min far sogneprest til Søndeled, og jeg gikk inn i 3.middel på Risør komm. middelskole og tok middelskoleeksamen der i 1908.
    Første gymn.s pensum leste jeg privat i Risør, og kom i 1909 inn i 2.gymn. på Aars og Voss skole, hvor jeg tok artium.
    Fra høsten 1911 og til sommeren1912 var jeg guvernante hos Ivar Mortensson Egnund.
    Høsten 1912 gikk jeg inn i studentklassen på den nyopprettede Oslo lærerskole (Den nye lærerskole het det dengang) og tok tilleggsprøve sommeren 1913. Den vinteren var jeg medlem av Kr. Studenters forbund. De første årene efter artium var jeg også med på de Kr. studenterstevner om sommeren.

    Høsten 1913 blev jeg ansatt som lærerinne ved Haugetun Kr. ungdomsskole i Østfold. Der var jeg til 1919, da jeg søkte og blev ansatt i Det norske Misjonsselskap som lærerinne på Madagaskar. Jeg reiste høsten 1920 til Paris for å dyktiggjøre mig i fransk og oppholdt mig der til våren 1921.
    I juni s. årankom jeg Madagaskar og blev der ansatt som direktrise ved internatskolen for innfødte unge piker i Fianarantsoa. I den stillingen var jeg til jeg giftet mig i 1925.
    Av helbredshensyn måtte vi forlate misjonsmarken allerede i 1926, og vi har siden vært bosatt i Lindås ved Bergen.
    Jeg har efter tid og evne deltatt endel i arbeidet for misjonenher hjemme, dels ved misjonsforedrag og litt med pennen.
    At mitt liv har tatt den retningg det har gjort, skyldes først og fremst mitt hjem, som var preget av ekte kristendom og varm misjonsinteresse. Dermæst de venner jeg vant på lærerskolen og gjennom den kr. studentbevegelse. En misjonsommerskole på Framnes i 1911 og det kr. studentermøte på Voss s. år var også med på å gi livet mitt retning. 
    Hodneland, Helene (I309)
     
    64 Dette er skrevet av Betty selv i boken:

    Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936
    Publisert:
    Bergen, 1936


    Betty Hodneland, f. Madsen.

    Jefg er født i kvikne 22/3 1893 av foreldrene sogneprest Wilhelm Andreas Wexels Madsen
    (f. i Øverbø 24 / 5 1855 død i Staværn 19/5 1921) og hustru Johanne Marie f. Seeberg (f. i Drammen 8/3 1858, død i Oslo 14/ 8 1927).

    Min fars slekt stammer fra Danmark. Den første som bosatte sig i Norge var min oldefar, kjøbmann og konsul i Drammen Mads Lauritz Madsen.

    Jeg blev 31/3 1925 i Tananarive, Madagaskar, gift med misjonsprest Berge Hodneland, f. i Lindås 11/9 1881 av foreldre gårdbruker Martinus Hodneland og hustru Oline. Vi har 5 barn: Wilhelm Andreas, f. på Madagaskar 17/1 1926, Helene, f.5/6 1928, Mads Lauritz, f. 7/8 1929, Bernt Anton, f. 27/11 1930, Gisle, f.22/7 1933, de fire siste f. i Lindås.
    Inntill mitt 13. år fikk jeg min undervisning i hjemmet ved en guvernante.
    I 1905 blev min far sogneprest til Søndeled, og jeg gikk inn i 3.middel på Risør komm. middelskole og tok middelskoleeksamen der i 1908.
    Første gymn.s pensum leste jeg privat i Risør, og kom i 1909 inn i 2.gymn. på Aars og Voss skole, hvor jeg tok artium.
    Fra høsten 1911 og til sommeren1912 var jeg guvernante hos Ivar Mortensson Egnund.
    Høsten 1912 gikk jeg inn i studentklassen på den nyopprettede Oslo lærerskole (Den nye lærerskole het det dengang) og tok tilleggsprøve sommeren 1913. Den vinteren var jeg medlem av Kr. Studenters forbund. De første årene efter artium var jeg også med på de Kr. studenterstevner om sommeren.

    Høsten 1913 blev jeg ansatt som lærerinne ved Haugetun Kr. ungdomsskole i Østfold. Der var jeg til 1919, da jeg søkte og blev ansatt i Det norske Misjonsselskap som lærerinne på Madagaskar. Jeg reiste høsten 1920 til Paris for å dyktiggjøre mig i fransk og oppholdt mig der til våren 1921.
    I juni s. årankom jeg Madagaskar og blev der ansatt som direktrise ved internatskolen for innfødte unge piker i Fianarantsoa. I den stillingen var jeg til jeg giftet mig i 1925.
    Av helbredshensyn måtte vi forlate misjonsmarken allerede i 1926, og vi har siden vært bosatt i Lindås ved Bergen.
    Jeg har efter tid og evne deltatt endel i arbeidet for misjonenher hjemme, dels ved misjonsforedrag og litt med pennen.
    At mitt liv har tatt den retningg det har gjort, skyldes først og fremst mitt hjem, som var preget av ekte kristendom og varm misjonsinteresse. Dermæst de venner jeg vant på lærerskolen og gjennom den kr. studentbevegelse. En misjonsommerskole på Framnes i 1911 og det kr. studentermøte på Voss s. år var også med på å gi livet mitt retning. 
    Hodneland, Mads Lauritz (I310)
     
    65 Dette er skrevet av Betty selv i boken:

    Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936
    Publisert:
    Bergen, 1936


    Betty Hodneland, f. Madsen.

    Jefg er født i kvikne 22/3 1893 av foreldrene sogneprest Wilhelm Andreas Wexels Madsen
    (f. i Øverbø 24 / 5 1855 død i Staværn 19/5 1921) og hustru Johanne Marie f. Seeberg (f. i Drammen 8/3 1858, død i Oslo 14/ 8 1927).

    Min fars slekt stammer fra Danmark. Den første som bosatte sig i Norge var min oldefar, kjøbmann og konsul i Drammen Mads Lauritz Madsen.

    Jeg blev 31/3 1925 i Tananarive, Madagaskar, gift med misjonsprest Berge Hodneland, f. i Lindås 11/9 1881 av foreldre gårdbruker Martinus Hodneland og hustru Oline. Vi har 5 barn: Wilhelm Andreas, f. på Madagaskar 17/1 1926, Helene, f.5/6 1928, Mads Lauritz, f. 7/8 1929, Bernt Anton, f. 27/11 1930, Gisle, f.22/7 1933, de fire siste f. i Lindås.
    Inntill mitt 13. år fikk jeg min undervisning i hjemmet ved en guvernante.
    I 1905 blev min far sogneprest til Søndeled, og jeg gikk inn i 3.middel på Risør komm. middelskole og tok middelskoleeksamen der i 1908.
    Første gymn.s pensum leste jeg privat i Risør, og kom i 1909 inn i 2.gymn. på Aars og Voss skole, hvor jeg tok artium.
    Fra høsten 1911 og til sommeren1912 var jeg guvernante hos Ivar Mortensson Egnund.
    Høsten 1912 gikk jeg inn i studentklassen på den nyopprettede Oslo lærerskole (Den nye lærerskole het det dengang) og tok tilleggsprøve sommeren 1913. Den vinteren var jeg medlem av Kr. Studenters forbund. De første årene efter artium var jeg også med på de Kr. studenterstevner om sommeren.

    Høsten 1913 blev jeg ansatt som lærerinne ved Haugetun Kr. ungdomsskole i Østfold. Der var jeg til 1919, da jeg søkte og blev ansatt i Det norske Misjonsselskap som lærerinne på Madagaskar. Jeg reiste høsten 1920 til Paris for å dyktiggjøre mig i fransk og oppholdt mig der til våren 1921.
    I juni s. årankom jeg Madagaskar og blev der ansatt som direktrise ved internatskolen for innfødte unge piker i Fianarantsoa. I den stillingen var jeg til jeg giftet mig i 1925.
    Av helbredshensyn måtte vi forlate misjonsmarken allerede i 1926, og vi har siden vært bosatt i Lindås ved Bergen.
    Jeg har efter tid og evne deltatt endel i arbeidet for misjonenher hjemme, dels ved misjonsforedrag og litt med pennen.
    At mitt liv har tatt den retningg det har gjort, skyldes først og fremst mitt hjem, som var preget av ekte kristendom og varm misjonsinteresse. Dermæst de venner jeg vant på lærerskolen og gjennom den kr. studentbevegelse. En misjonsommerskole på Framnes i 1911 og det kr. studentermøte på Voss s. år var også med på å gi livet mitt retning. 
    Hodneland, Bernt Anton (I311)
     
    66 Dette er skrevet av Betty selv i boken:

    Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936
    Publisert:
    Bergen, 1936


    Betty Hodneland, f. Madsen.

    Jefg er født i kvikne 22/3 1893 av foreldrene sogneprest Wilhelm Andreas Wexels Madsen
    (f. i Øverbø 24 / 5 1855 død i Staværn 19/5 1921) og hustru Johanne Marie f. Seeberg (f. i Drammen 8/3 1858, død i Oslo 14/ 8 1927).

    Min fars slekt stammer fra Danmark. Den første som bosatte sig i Norge var min oldefar, kjøbmann og konsul i Drammen Mads Lauritz Madsen.

    Jeg blev 31/3 1925 i Tananarive, Madagaskar, gift med misjonsprest Berge Hodneland, f. i Lindås 11/9 1881 av foreldre gårdbruker Martinus Hodneland og hustru Oline. Vi har 5 barn: Wilhelm Andreas, f. på Madagaskar 17/1 1926, Helene, f.5/6 1928, Mads Lauritz, f. 7/8 1929, Bernt Anton, f. 27/11 1930, Gisle, f.22/7 1933, de fire siste f. i Lindås.
    Inntill mitt 13. år fikk jeg min undervisning i hjemmet ved en guvernante.
    I 1905 blev min far sogneprest til Søndeled, og jeg gikk inn i 3.middel på Risør komm. middelskole og tok middelskoleeksamen der i 1908.
    Første gymn.s pensum leste jeg privat i Risør, og kom i 1909 inn i 2.gymn. på Aars og Voss skole, hvor jeg tok artium.
    Fra høsten 1911 og til sommeren1912 var jeg guvernante hos Ivar Mortensson Egnund.
    Høsten 1912 gikk jeg inn i studentklassen på den nyopprettede Oslo lærerskole (Den nye lærerskole het det dengang) og tok tilleggsprøve sommeren 1913. Den vinteren var jeg medlem av Kr. Studenters forbund. De første årene efter artium var jeg også med på de Kr. studenterstevner om sommeren.

    Høsten 1913 blev jeg ansatt som lærerinne ved Haugetun Kr. ungdomsskole i Østfold. Der var jeg til 1919, da jeg søkte og blev ansatt i Det norske Misjonsselskap som lærerinne på Madagaskar. Jeg reiste høsten 1920 til Paris for å dyktiggjøre mig i fransk og oppholdt mig der til våren 1921.
    I juni s. årankom jeg Madagaskar og blev der ansatt som direktrise ved internatskolen for innfødte unge piker i Fianarantsoa. I den stillingen var jeg til jeg giftet mig i 1925.
    Av helbredshensyn måtte vi forlate misjonsmarken allerede i 1926, og vi har siden vært bosatt i Lindås ved Bergen.
    Jeg har efter tid og evne deltatt endel i arbeidet for misjonenher hjemme, dels ved misjonsforedrag og litt med pennen.
    At mitt liv har tatt den retningg det har gjort, skyldes først og fremst mitt hjem, som var preget av ekte kristendom og varm misjonsinteresse. Dermæst de venner jeg vant på lærerskolen og gjennom den kr. studentbevegelse. En misjonsommerskole på Framnes i 1911 og det kr. studentermøte på Voss s. år var også med på å gi livet mitt retning. 
    Hodneland, Gisle (I312)
     
    67 DIGITALARKIVET FT 1910

    Heimvend norsk-amerikanar:
    Utflytta frå Noreg: 1900
    Flytta attende til Noreg: 1910
    Stilling i Amerika: Ved jarnbanen
    Bustad i Noreg før utflytting: Ytre Holmedal
    Siste bustad i Amerika: Spokane Washinton
    Merknadar: -
    Folketelling 1910 for 1429 Ytre Holmedal herred

    NORSK STATSBORGER


    Fylke:Sogn og Fjordane
    Kommune (1947):Fjaler
    Geografisk område: Ytre Holmedal komm.
    Sunn- og Nordfjord futed.
    Startår:1910
    Sluttår:1910
    Teljingskrets:

    002 Holmedal

    Bustad land:

    0059 Boge (gaard)

    Matr.nr/Gnr: 14
    Løpenr/Bnr: 2 
    Boge, Elisa Gurine Vårdal (I481)
     
    68 Dro til Usa, vervet seg i US Army og ble corporal i Company E319th engineerings. Kriget i første verdenskrig, fra februar 1914 til 3 sep 1919. Evenson, Ole (I219)
     
    69 Dåp 2.9.1859


    Karakter i krstendomskunnskap: Godt 
    Guttormsen, Johannes (I59)
     
    70 Dåp, den tredje på høyre side: Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Vang i Vang, Klokkerbok nr. 8 (1832-1854), Fødte og døpte 1842, side 54. Permanent sidelenke:

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1494&idx_id=1494&uid=ny&idx_side=-58


    Konfirmasjon, nr. 1: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Ulstein i Ulstein, Ministerialbok nr. 509A03 (1848-1882), Konfirmerte 1857, side 115. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6460&idx_id=6460&uid=ny&idx_side=-97



    Foreldre er bekreftet Carl Anthon Madsen og Fru Karen Kierstine 
    Madsen, Mariane Elisabeth (I561)
     
    71 Dåp, nr. 6. Trilling: Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Kvikne i Kvikne, Ministerialbok nr. 8 (1887-1911), Fødte og døpte 1890, side 7. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22360&idx_id=22360&uid=ny&idx_side=-12 Madsen, Kirsten (I261)
     
    72 Dåp, nr. 68: Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Øvrebø, Ministerialbok nr. A 4 (1834-1855), Fødte og døpte 1855, side 253.


    Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=970&idx_id=970&uid=ny&idx_side=-262 
    Madsen, Wilhelm Andreas Wexels (I160)
     
    73 Dåp, nr. 8.

    Trilling, født på andre siden av midnatt enn sine to søstre: Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Kvikne i Kvikne, Ministerialbok nr. 8 (1887-1911), Fødte og døpte 1891, side 8. Permanent sidelenke:


    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22360&idx_id=22360&uid=ny&idx_side=-13 
    Madsen, Karl (I260)
     
    74 Dåpsdato:0906
    Sogn/kirke:Håland
    Dåpssted:-
    Melding:-
    Merknader:6 Junii blev min Kone Johanne Hellene Birkeland f. Baade forløst med en Dreng, der ved Hjemmedaab d. 9. Junii blev kaldet Ole Laurentius, men hensov den paafølgende 12-te. 
    Birkeland, Ole Laurentius (I659)
     
    75 Døde av brystkreft, Behandlet av dr. Nannestad, anmeldt 5/5-03. Begravd ved Asak

    Digitalarkivet / kirkebok 
    Larsen, Sofie Emilie Thomassen (I231)
     
    76 Døde av nervefeber Larsdatter Hansen, Anne (I265)
     
    77 Dødfødt pikebarn
     
    Jægersborg, Udøpt Pikebarn (I364)
     
    78 Dødsårsak; Magebetennelse, lege tilstede. Skavlien, Lars Torgersen (I146)
     
    79 døpt på Rikshospitalet (1841-53 s.31 nr.40)  Sinding, Elisabeth Lange (I596)
     
    80 E: Barnet døde før hjemmedåpen ble bekreftet i kirken.K: Hj.døpt av Jordemoder Mad: Jensen. K: Tvilling Seeberg, tvilling Ulrik Christian Fredrik (I5)
     
    81 Einar Fridtjov Thomassen Giftet seg 22.11.1909 med Borgny von Tangen. Bryllupet ble feiret hos brudens bestemor, Rikke von Tangen, f. Eeg, på Markusplassen, som i dag inngår i Haukeland sykehus (under navnet ”Det hvite hus”).

     
    Familie F201
     
    82 Ekteskap: "Anno 1803 den 3di Aprilii blev i Vores Overværelse Copuleret Hr Apotecher Uldrich Rossing Sinding med Velædle Jomfrue Mette Marie Bang, og at intet gives i Hensende til Slægtskab, Svogerskb eller Ækteskabs Løfter til anden, som dette her indtrådte Ægteskab kan hindre, derfor Caverer Vi Undertegnede og holder Sogne Præsten Hr Urdahl i alle maader Angerløs. Datum ut Supra.
    - Fre.Ferd.Fischer - Rosing " (Transkribert av Henrik Sinding-Larsen) Kildeinformasjon: Østfold fylke, Fredrikstad, Ministerialbok nr. 2 (1750-1804), Ekteviede 1803, side 228-229.

    Permanent sidelenke:

    http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7448&idx_id=7448&uid=ny&idx_side=-123

    Permanent bildelenke:

    http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061016020521.jpg 
    Familie F104
     
    83 Ekteviede 1848, Hedmark fylke, Romedal, Ministerialbok nr. 4 (1847-1861), side 227. Familie F303
     
    84 Elisa Gurine Jakobsdatter Vaardal FT 1910 Boge, Elisa Gurine Vårdal (I481)
     
    85 Emanuel var sønn av kabinettmaker Elesæus Thorsen (1835–86) og Anna Aanensdatter (1835–1907). Han ble født i Halse ved Mandal i Vest-Agder, seks år etter sin eldre bror Gustav. I 1902 giftet han seg med Valborg Kristine Madsen (1879–1951), og de fikk en datter, Maria Vigeland (1903-83), og en sønn, Per Vigeland (1904–1968). Begge barna ble anerkjente kunstnere.

    Barndomshjemmet i Mandal er bevart som museet Vigeland hus. 
    Vigeland, Emanuel (I252)
     
    86 ER DETTE RIKTIG? DET KAN VÆRE.



    Navn Gudbjørg Aas
    Født 18 Nov 1908
    Kjønn Kvinne
    Død 24 Jun 1977
    Person ID I231496 Ringebuslekter
    Sist endret 3 Okt 2015

    Gift Lars Mathiasen Schonhowd, født 27 Nov 1900, Ringsaker.
    død 30 Jan 1974, Ringsaker


    Barn
    1. Magne Schonhowd, f. 3 Mar 1929, d. 14 Apr 1985, Brummunddal
    2. (Levende)
    3. (Levende)


    http://onshus.no/getperson.php?personID=I231496&tree=Ringebuslekter 
    Schonhowd, Gudbjørg Aas (I199)
     
    87 Etter Johanne Sindings død ble det oppretet et eget legat: "Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole". Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene. Sinding, Johanne (I256)
     
    88 Even Bårdseth og Helga Åsbrein

    K: Ubeslektet. Lysningsatt. fra spr. i Veldre. Viet av ham i Åsen. 
    Familie F198
     
    89 Faddere : Martin Juliussen og hustru Mathilde. Magnhild Hansen og Harald Hansen Kvarstad, Arvid (I5)
     
    90 Faddere : Veiarbeider Ole Hansen, hustru Gønner, Daarb. Elias Bjerkelund. Pike Eline Bjerkelund Kvarstad, Erling (I18)
     
    91 Faddere var : Anders Johansen Vikereje, Agnete Andersdtr, Johannes Mikkelsen, Kirsti Jonsdtr, begge Jessnes Kvarstad, Karen Gudbrandsdatter (I9)
     
    92 Faddere var : Ole Olsen jevanord, Karie Christophersdatter, Erik Christensen og Anders Hagen Gudbrandsen, Eli Jensdatter (I33)
     
    93 Faddere var Mons Daphindsen Tierne, Ole Nilsen, Gudbrand Andersen Tierne, Malene Johansdatter. Jensen, Christen (I66)
     
    94 Familien i 1865

    Folketellingen i 1865 gir et interessant øyeblikksbilde av familien:

    Ingebrigt og Kaisa bodde da i søndre Tistedalen, på gård nr. 692, sammen med hans datter fra første ekteskap Trine Martine (15 år), og deres felles barn Sofie Emilie (10), Berte Marie[15] (7), Johan Edvard (5) og Karl Oscar (2). Ingebrigt oppgis å være tømmerfløtningsarbeider. De hadde én ku og to griser.


    1885-tellingen
    Det var også folketellinger i 1875 og 1885, men disse er i mindre grad tilgjengelige for søk over Internett. 1885-tellingen for Halden er imidlertid digitalisert, og da finner vi at familien Ingebrigt og KaisaThomassen[17] fortsatt bor i det samme huset i søndre Tistedalen. Nå har de imidlertid hele huset selv, og Ingebrigt oppgis som eier. Ingebrigt er tømmerdreng i Saugbruksforeningens arbeide og handelsmann i kolonial- og fetevarer.



    Familien i 1900

    1900-folketellingen gir et øyeblikksbilde av Norge kl. 24.00 natt til mandag 3. desember dette året. Alle skulle registreres der de da oppholdt seg.

    Kaisa er på dette tidspunktet enke og bor i Hermann Foss gate 14 i nærheten av St. Hanshaugen i Kristiania sammen med sine to yngste sønner Fritjof og Torstein som begge er kadetter (elever ved Krigsskolen). Kaisa oppgis å leve av formuen.


     
    Olsdotter, Kaisa (I152)
     
    95 Familien i 1865

    Folketellingen i 1865 gir et interessant øyeblikksbilde av familien:

    Ingebrigt og Kaisa bodde da i søndre Tistedalen, på gård nr. 692, sammen med hans datter fra første ekteskap Trine Martine (15 år), og deres felles barn Sofie Emilie (10), Berte Marie[15] (7), Johan Edvard (5) og Karl Oscar (2). Ingebrigt oppgis å være tømmerfløtningsarbeider. De hadde én ku og to griser.


    1885-tellingen
    Det var også folketellinger i 1875 og 1885, men disse er i mindre grad tilgjengelige for søk over Internett. 1885-tellingen for Halden er imidlertid digitalisert, og da finner vi at familien Ingebrigt og KaisaThomassen[17] fortsatt bor i det samme huset i søndre Tistedalen. Nå har de imidlertid hele huset selv, og Ingebrigt oppgis som eier. Ingebrigt er tømmerdreng i Saugbruksforeningens arbeide og handelsmann i kolonial- og fetevarer.



    Familien i 1900

    1900-folketellingen gir et øyeblikksbilde av Norge kl. 24.00 natt til mandag 3. desember dette året. Alle skulle registreres der de da oppholdt seg.

    Kaisa er på dette tidspunktet enke og bor i Hermann Foss gate 14 i nærheten av St. Hanshaugen i Kristiania sammen med sine to yngste sønner Fritjof og Torstein som begge er kadetter (elever ved Krigsskolen). Kaisa oppgis å leve av formuen.

     
    Thomassen, Ingebret (I151)
     
    96 Faren til Mariane Elisabeth Madsen. Tilfeldigheter gjør det at hun heter det samme som SØSTEREN til Lauritz Mathias Madsen. Madsen, Andreas (I562)
     
    97 Fikk ved dåpen navnet Nils Ulrik Alfred Larsen. Senere tok han også morens slektsnavn og kalte seg Alfred Sinding-Larsen. Sinding-Larsen, Nils Ulrik Alfred (I595)
     
    98 Finner mye rart på Gunvor; forskjellige fedre men Gunvor med samme f.dato.
    Alt er funnet på Myheritage så alt er tvilsomt.
    Mange av de samme slektningene( søstre og brødre) 
    Torgersrud, Gunvor (I423)
     
    99 fler skrivemåter på navnet. Både med C og med K Madsen, Karl Anton (I54)
     
    100 Flere fødselsdatoer:

    15 des 1848 på digitalarkivet
    15 sep 1849 på thisthal slekten
     
    Børgesen, Karoline Amilie Thomassen (I218)
     

          1 2 3 4 Neste»